Shiko Postimin Tek
Vjetėr 19-04-06, 17:04   #25
Dilaver
 
Avatari i Dilaver
 
Anėtarėsuar: 29-09-03
Postime: 2,277
Dilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėm
Gabim

Sa ėshtė kriza me Iranin kėrcenim serioz i paqės botėrore? A janė tė mundshme sulmet nuklerae nė Iran? Aktivitete tė shumta diplomatike jan duke u zhvilluar ne skenen politike botėrore.

A ėshtė zhvillimi i programit nuclear Iranian me te vertet i mundshėm dhe shkaktar i gjith ketyre pergaditjeve?
Muhamed El Baradej thot se Irani edhe siukur tė donte tė zhvillonte armėt nukleare, pėr ketė i nevojiten 20 vite, e SHBA-tė kan frik panike nga Irani. Ata pohojne se rreziku mė i madh janė terroristet Islamik dhe deshira e tyre tė rrenojnė civilizimin perendimor e tė bėjnė luftė fetare, Xhihad.
Ketu automatikisht shtrohet pyetja PSE? Ku ėshtė logjika? Irani, Iraku, Arabia, Kuvajti si edhe shum shtete muslimanike ne regjionin Kaspik, shtrihen mbi rezerva gjigante tė naftės, Amerika e Evropa perendimore janė bleresit me tė mirė, si mund tė shkatrroj dikush bleresin me te mir prej tė cilit edhe jetojnė.
Analistė tė shumtė thojne se SHBA dhe Izraeli deshirojnė qe tė jene perfituesit kryesor te naftės.
Pikerisht ketu qendron problemi – nė dollar. Amerika mban monopilin ne tregun e naftės. Cmimet e naftės caktohen nė dollar dhe shitet ne dy bursa – NYMEX- ose ne bursen e Londres (IPE)
Tė dy bursat i mbajnė amerikanet dhe blerja e naftės ėshte e mundshme vetem ne dollar. Kjo i detyron bankat qendrore boterore tė mbajnė sasi tė medha dollaresh (letra tė gjelbra).
Borgji aktual i SHBA-ve ėshtė mbi 8 trilion dollar.
Monopoli monetar amerikan ėshtė njė skem perfekte piramidale, dhe kjo skem piramidale i mundeson SHBA-ve te flejne te qete, derisa shtetet tjera jan te detyruara qe naftėn tė blejne ne tregun e naftes e pagesa te behet ne dollar.
SHBA-tė shtypin sasi te medha dollaresh (letra pa kurrfar vlere, kurrfar mbulese tė vlefshme as ne ar apo mall). Vlera e dollarit ngritet vetem nė kerkesen e tij si leter. Ndersa shtetet ne te gjitha anet e botes qe te vijn deri tek keto letra pa pik vlere (dollar) duhet tė shesin mall, pun dhe derivate.
Dollari tani mbulon 68% tė rezervave monetare boterore, e para dhjet vitesh ka qen 51%.
Per kete SHBA-tė detyrohen, me gjdo kusht qe te mbajn ne tregun e naftės dollarin dhe tė luftojn kunder valutes evropiane shum me stabile (Euro). Perdnryshe bankat qendrore boterore buxhetet e tyre devizore do ti pasuronin me moneta tjera, e dollaret do te ktheheshin si leter e shtypur ne vagona per ne SHBA dhe do te pasonte hiperinflacion si ndonjehere ne Serbosllavi.
I vetmi rrezik i SHBA-ve per kete strategji ekonomike ėshtė konkurenca e ndonje bursee tjeter e cila do tė tregtonte naften.
Pikerisht kete strategji e planifikon dhe e deshiron Irani, qe mbrenda ketij vitit te ket bursen e vet per shitjen e naftes dhe shitja te behet ne Euro apo ne Jen kinez, sepse Irani ka disa kontrata strategjike afatgjata per tė eksportuar naft e gaz.
Pra pėr tė ndaluar hapjen e burses tregtare te naftes Iraniane SHBA-tė me gjdo kusht duhet tė sulmojne Iranin.
Pohimet se eshte ne pyetje zhvillimi i armeve nukleare eshte vetem nje mbules para opinioti kombetar amerikan pėr t’u arsyetuar intervenimi.
__________________
Aj, qė shkon tuj mjellė e tuj hapė fjalė tė kqija e gergasa herė per njanin herė per tjetrin, me gojė tė kanunit thirret »Argat i keq«.
Dilaver Nuk ėshtė nė linjė   Pėrgjigju Me Kuotė