TI
Ne veten e pare
ti sillesh verdall fyellit,
c'do tingull me nga nje fjale e shpreh,
e c'do melodi nga nje dashuri.
Iken neper gezime
me buken e bardhe nder sqetull,
pas kuptimit te enderrave,
ne trenin e fundit te heshtjes.
Nuk ndalesh as me shiun
nder urat prore te jetes,
ditarin e stermbushur nga ethet,
e mbulon pluhuri i harreses.
Kthehesh vetem neper endrra
netet me pagjumesi i prek,
akrepat i sill rreth vetes,
kujtimet me seconda i vret.
__________________
Prishtinali jom,qikat marak i kom
|