![]() |
Si tė vdiset
[SIZE=3][B]Sa leht mund tė ndodhė ajo qė askush nga ne nuk e paramendon, e ndoshta as nė moshėn mė tė shtyrė. Sa leht mund tė ndodhė ajo qė nė njė mėnyrė tė gjithė i "ikim" nė ēdo ēast e nė ēdo rast.[/B][/SIZE]
[CENTER][SIZE=5][B]VDEKJA [/B][/SIZE][LEFT]Dhe ja ndodhė, papritmas, pa e bėr asnjė mė tė voglen pėrgaditje. Duke lėnė pas nesh dikė qė aqė shumė na don, qė aq shumė do ti mungonim. Para ca ditėsh patėm rastin tė ngushllojm nofkėn uēk-aksh pėr shokun e tijė, dhe vetėm paramendoni qė ndoshta mund tė ketė edhe dikush tjetėr qė ka humbur dikė tė dashur. Shokė, mikė, kolegė apo nė njėfar mėnyre qė ndjen dhimje pėr tė. Njeriu (i gjalli) gjithmonė mundohėt tė kthej filmin prapa dhe gjykon vetvehten, pėr ca imtėsira qė nė jetėn e pėrditshme nuk qojn edhe kushedi sa peshė, por kur atė qė e ke dashur nuk e ke mė pran ato bėhen tė mėdha. Nga asgjėja, e gjitha bėhet njė lloji shtėrngimi pėr "padrejtsit" e mundshme, e deri te ndonjė fjalė e pamatur apo e thėnė padashje. Zakonisht pėr tė vdekurit thuhen fjalė tė mira, ka nga ato qė vdekjen e dikujt e lidhin me "bereqet" e tė tilla raste, duke e ditur qė vdekja nuk ka mėshirė ndaj askujt, atėher disi mė ngulfat tė dėgjoj edhe mendimet e juaja tė dashur antarė tė forumit. Egziston mėnyra se si tė vdiset, a duhet ti pėrgaditemi vdekjes, a ka vdekje tė "sjellshme- me bereqet".... ??? [/LEFT] [/CENTER] |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=Pupi][SIZE=3][B]Sa leht mund tė ndodhė ajo qė askush nga ne nuk e paramendon, e ndoshta as nė moshėn mė tė shtyrė. Sa leht mund tė ndodhė ajo qė nė njė mėnyrė tė gjithė i "ikim" nė ēdo ēast e nė ēdo rast.[/B][/SIZE]
[CENTER][SIZE=5][B]VDEKJA[/B][/CENTER] [/SIZE][LEFT]Dhe ja ndodhė, papritmas, pa e bėr asnjė mė tė voglen pėrgaditje. Duke lėnė pas nesh dikė qė aqė shumė na don, qė aq shumė do ti mungonim. Para ca ditėsh patėm rastin tė ngushllojm nofkėn uēk-aksh pėr shokun e tijė, dhe vetėm paramendoni qė ndoshta mund tė ketė edhe dikush tjetėr qė ka humbur dikė tė dashur. Shokė, mikė, kolegė apo nė njėfar mėnyre qė ndjen dhimje pėr tė. Njeriu (i gjalli) gjithmonė mundohėt tė kthej filmin prapa dhe gjykon vetvehten, pėr ca imtėsira qė nė jetėn e pėrditshme nuk qojn edhe kushedi sa peshė, por kur atė qė e ke dashur nuk e ke mė pran ato bėhen tė mėdha. Nga asgjėja, e gjitha bėhet njė lloji shtėrngimi pėr "padrejtsit" e mundshme, e deri te ndonjė fjalė e pamatur apo e thėnė padashje. Zakonisht pėr tė vdekurit thuhen fjalė tė mira, ka nga ato qė vdekjen e dikujt e lidhin me "bereqet" e tė tilla raste, duke e ditur qė vdekja nuk ka mėshirė ndaj askujt, atėher disi mė ngulfat tė dėgjoj edhe mendimet e juaja tė dashur antarė tė forumit. Egziston mėnyra se si tė vdiset, a duhet ti pėrgaditemi vdekjes, a ka vdekje tė "sjellshme- me bereqet".... ??? [/LEFT] [/quote] Jo, vdekje tė sjellshme me bereqet nuk ka. Vdekja ėshtė skandali mė i madhė qė godet qeniet e gjalla, veēanėrisht njeriun e mallkuar nga perėndia. Bile vetė pyes nė mėnyrė "obsecionale" : pse duhet tė lind njeriu i cili qė nga sekonda e parė e jetės ėshtė i dėnuar tė vdes njė ditė. Pra perėndia dėnon njeriun me vdekje tė sigurtė pėr tė vetmin krim qė ka bėrė: ka jetuar. Tė lindėsh pra ėshtė skandal absurd. Tė jetosh ėshtė krim qė paguan me kokė. Ndoshta pas vdekjes, kur fshatari shndėrrohet nė pluhur, e pluhuri nė pleh, plehu e ndihėmon bereqetin! Kjo ėshtė vlera e fshatarit...!Mjerė pėr tė! |
Titulli: Si tė vdiset
Se a duhet ti pergatitemi vdekjes? pergatitja me e mire eshte qe sa te jetosh te jetosh me dinjitet, dhe pasi te vdesesh mos te vuajne te tjeret nga gabimet e tua. Vdekja eshte e pameshirshme kjo ska dyshim, por edhe te vdesesh nuk e shoh edhe aq te pakuptimte, e pakuptimte do te ishte nese edhe veprat tuaja do te vdisnin me ty/mua.
|
Titulli: Si tė vdiset
Hej bre Pup qe e ki qelė nji muhabet kogja t'djegst... veq me pas mujt' diqysh me e gjujtė kah nėnforumi pėr filozofi se kėtu "zhduket" shpejt prej temave "palidhje"!
Deshta me u "kyq" n'kit muhabet se nė kėtė forum kemi folė e kemi diskutu, e jemi pėrla e jemi sha nėpėr temat "Kush jemi ne", "Ēka ėshtė njeriu"... e qesilloj t'seneve, kemi lexu me kurreshtje se mos po arrijm me kuptu "mė nė fund" diēka pėr qenjen njerzore - Njeriun, ...por badihava, asgjė pėrveq mbylljes sė temave si emergjencė e ndaljes sė konflikteve e pėrqarjeve mes forumistėve. Kurrqysh s'kemi mujtė me e rrokė kutimin e Njeriut si tė plotė - "si njė tė tėrė"! Diqysh si me kon qė Njeriu vazhdimisht na mashtron dhe i shmanget kuptimit tonė, tuj mos e paraqitė asnjiherė vetveten si tė vėrtetė e tė plotė, po gjithmonė me mundėsi qė njeriun e presin tė pėrmbushen nė tė ardhmen. Gjithmonė i paplotėsuar e i papėrkufizuar. Ēka pat lidhje kjo me temėn tėnde a???!!! Qe: Mendoj se njeriu ėshtė mundėsi, mundėsia e vetvetes, edhe qė i paraprin vazhdmisht vetvetes (qysh kanė thanė edhe shumė njerėz tė menqur). Pra Njeriu vazhdmisht ėshtė nė barazpeshė pėrballė mundėsive qė ende nuk i ka realizu. Por pėr njeriun ekziston njė mundėsi... njė mundėsi e cila iu jep fund krejt mundėsive tė tjera. Dhe kjo mundėsi ėshtė - Vdekja. Njė Njeri nuk mundet kurrqysh me dhanė vlersim tė plotė pėr jetėn e tij, edhepse e din qė nji ditė ka me vdekė, edhepse zakonisht ai nuk e din hala kur edhe qysh ka me vdekė, ose ēka ka me ba ndėrkohė me jetėn e vet. Intelektualėt edhe filozofėt zakonisht mjaftohen tuj thanė se gjatė jetės njeriut i paraqiten mundėsi tė reja. Ata e pėrmendin ngapak edhe vdekjen pasi "osht nji tipar i randsishėm i Njeriut". Por, thjesht njė nga shumė tiparet e Njeriut. "Ah, meqė ra fjala" thojnė, "S'duhet te harrojmė tė shtojmė se kėto mundėsi tė reja nuk mund tė zgjasin pėrgjithmonė... edhe Njeriu vdes nji ditė". Ne kemi arsye tė bollshme pėr tė menduar mbi vdekjen. Sė pari: Vdekja nuk ėshtė diēka qė thjesht ndodh kur jetės sė njeriut i vjen fundi. Vetėdija dhe bindja e njeriut se do tė vdesė, se mund tė vdesė nga ēasti nė ēast, do tė thotė se "vdekja", qėndrimi i Njeriut ndaj vdekjes apo "qėndrimi nė pritje tė vetė vdekjes sė vet", e formon edhe e mbizotėron krejt jetėn e Njeriut. Nji jetė pa perspektivėn e vdekjes, pa bindjen se nji ditė kam me vdekė, do tė ishte nji jetė e ndėrtuar apo e ngritur mbi njė shtyrje e njė zhagitje tė vazhdueshme te seneve qė duhet me i ba. Pse duhet me e lodhė unė kryet pėr me e shkru kėtė postim bash qitash, apo me e kry nji punė bash qitash, kur e dij se kam me rrnu pėrjetėsisht (tuj pasė fuqi fizike e mendore tė pashterrshme)? Arsyeja pse Njeriu nuk mundet me dhanė nji vlersim tė plotė tė vetvetes pa e pėrfshi aty edhe vdekjen, ėshtė se vdekja e ndjek njerin kėmba-kėmbės nė ēdo ēast tė jetės. Sė dyti: Vdekja, deshtėm a s'deshtėm ėshtė ajo, qė me "kosėn e saj" e ndan "shapin prej sheqerit", origjinalen prej joorigjinales (fallcit). Joorigjinalja,e humbė vetveten nė anonimat, humb tek ata qė nuk kanė mendime tė veta origjinale, pajtohet me shprehjen "njeriu vdes". Kjo ėshtė diēka pėr tė cilėn ata qė merren me thashetheme tė ēarshisė dhe qė s'kanė mendime personale origjinale - bisedojnė, dhe kėto biseda i bėjnė me dyfytyrėsi, pėrshmebull tuj e quajtė vetėvrasjen "diēka idiote". Ata e lojnė tė dyshimt nji mundsi qė ėshtė gjithmonė tepėr aktuale dhe tepėr e sigurtė, bile edhe kėrcėnimin e vdekjes "sime" nga ēasti nė ēast. E trajtojnė vdekjen sikur me konė nji mundsi tepėr e largėt, ata qė janė joorogjinalė nė mendimet e veta e trajtojnė vdekjen si diēka qė iu ndodh tė tjerėve, "por jo mua" - "sepse unė nuk pij duhan, nuk shkoj nė luftė, apo nuk "bėj ndonjė budallallėk" (demek vetėvrasje):biggrin: . Vdekja i merr veq ata qė i bojn kėto sende, e jo neve.:biggrin: Mendojnė dyfytyrėshat. Nė kontrast me ta, njeriu origjinal e ka nji vetdije tė pėrhershme pėr mundsėsinė e vdekjes sė vet, ai gjithmonė ėshtė nė "ankth", edhepse jo i trembur as i frikėsuar nga pėrballja me kėtė realitet (vdekjen). Me kėtė vetėdije, njeriu origjinal i vėshtron rrethanat e jetės sė vet, mundėsitė qė ia shpalosė jeta e vet pėrpara tij edhe merr vendime pėr me e zgjedhė kėtė apo atė mundėsi. Vetėdija personale pėr vdekjen qė e pret e shpėton Njeriun nga kthetrat e "atyre qė janė joorigjinalė dhe qė janė dyfytyrėsha", pasiqė Njeriut i duhet tė vdesė i vetėm - vdekja nuk osht ndonjė aksion kolektiv - vdekja "e shpall njeriun si njė Njeri individual - e identifikon me vetveten, e bėm njeriun "vetvetja e tij", e dallon nga tė tjerėt. Kjo i jep Njeriut njė lloj special tė lirisė individuale, (lirinė me anė tė vdekjes, pėrkah vdekja). ... to be continued |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=panta_rhei]Hej bre Pup qe e ki qelė nji muhabet kogja t'djegst... veq me pas mujt' diqysh me e gjujtė kah nėnforumi pėr filozofi se kėtu "zhduket" shpejt prej temave "palidhje"!
Deshta me u "kyq" n'kit muhabet se nė kėtė forum kemi folė e kemi diskutu, e jemi pėrla e jemi sha nėpėr temat "Kush jemi ne", "Ēka ėshtė njeriu"... e qesilloj t'seneve, kemi lexu me kurreshtje se mos po arrijm me kuptu "mė nė fund" diēka pėr qenjen njerzore - Njeriun, ...por badihava, asgjė pėrveq mbylljes sė temave si emergjencė e ndaljes sė konflikteve e pėrqarjeve mes forumistėve. Kurrqysh s'kemi mujtė me e rrokė kutimin e Njeriut si tė plotė - "si njė tė tėrė"! Diqysh si me kon qė Njeriu vazhdimisht na mashtron dhe i shmanget kuptimit tonė, tuj mos e paraqitė asnjiherė vetveten si tė vėrtetė e tė plotė, po gjithmonė me mundėsi qė njeriun e presin tė pėrmbushen nė tė ardhmen. Gjithmonė i paplotėsuar e i papėrkufizuar. Ēka pat lidhje kjo me temėn tėnde a???!!! Qe: Mendoj se njeriu ėshtė mundėsi, mundėsia e vetvetes, edhe qė i paraprin vazhdmisht vetvetes (qysh kanė thanė edhe shumė njerėz tė menqur). Pra Njeriu vazhdmisht ėshtė nė barazpeshė pėrballė mundėsive qė ende nuk i ka realizu. Por pėr njeriun ekziston njė mundėsi... njė mundėsi e cila iu jep fund krejt mundėsive tė tjera. Dhe kjo mundėsi ėshtė - Vdekja. Njė Njeri nuk mundet kurrqysh me dhanė vlersim tė plotė pėr jetėn e tij, edhepse e din qė nji ditė ka me vdekė, edhepse zakonisht ai nuk e din hala kur edhe qysh ka me vdekė, ose ēka ka me ba ndėrkohė me jetėn e vet. Intelektualėt edhe filozofėt zakonisht mjaftohen tuj thanė se gjatė jetės njeriut i paraqiten mundėsi tė reja. Ata e pėrmendin ngapak edhe vdekjen pasi "osht nji tipar i randsishėm i Njeriut". Por, thjesht njė nga shumė tiparet e Njeriut. "Ah, meqė ra fjala" thojnė, "S'duhet te harrojmė tė shtojmė se kėto mundėsi tė reja nuk mund tė zgjasin pėrgjithmonė... edhe Njeriu vdes nji ditė". Ne kemi arsye tė bollshme pėr tė menduar mbi vdekjen. Sė pari: Vdekja nuk ėshtė diēka qė thjesht ndodh kur jetės sė njeriut i vjen fundi. Vetėdija dhe bindja e njeriut se do tė vdesė, se mund tė vdesė nga ēasti nė ēast, do tė thotė se "vdekja", qėndrimi i Njeriut ndaj vdekjes apo "qėndrimi nė pritje tė vetė vdekjes sė vet", e formon edhe e mbizotėron krejt jetėn e Njeriut. Nji jetė pa perspektivėn e vdekjes, pa bindjen se nji ditė kam me vdekė, do tė ishte nji jetė e ndėrtuar apo e ngritur mbi njė shtyrje e njė zhagitje tė vazhdueshme te seneve qė duhet me i ba. Pse duhet me e lodhė unė kryet pėr me e shkru kėtė postim bash qitash, apo me e kry nji punė bash qitash, kur e dij se kam me rrnu pėrjetėsisht (tuj pasė fuqi fizike e mendore tė pashterrshme)? Arsyeja pse Njeriu nuk mundet me dhanė nji vlersim tė plotė tė vetvetes pa e pėrfshi aty edhe vdekjen, ėshtė se vdekja e ndjek njerin kėmba-kėmbės nė ēdo ēast tė jetės. Sė dyti: Vdekja, deshtėm a s'deshtėm ėshtė ajo, qė me "kosėn e saj" e ndan "shapin prej sheqerit", origjinalen prej joorigjinales (fallcit). Joorigjinalja,e humbė vetveten nė anonimat, humb tek ata qė nuk kanė mendime tė veta origjinale, pajtohet me shprehjen "njeriu vdes". Kjo ėshtė diēka pėr tė cilėn ata qė merren me thashetheme tė ēarshisė dhe qė s'kanė mendime personale origjinale - bisedojnė, dhe kėto biseda i bėjnė me dyfytyrėsi, pėrshmebull tuj e quajtė vetėvrasjen "diēka idiote". Ata e lojnė tė dyshimt nji mundsi qė ėshtė gjithmonė tepėr aktuale dhe tepėr e sigurtė, bile edhe kėrcėnimin e vdekjes "sime" nga ēasti nė ēast. E trajtojnė vdekjen sikur me konė nji mundsi tepėr e largėt, ata qė janė joorogjinalė nė mendimet e veta e trajtojnė vdekjen si diēka qė iu ndodh tė tjerėve, "por jo mua" - "sepse unė nuk pij duhan, nuk shkoj nė luftė, apo nuk "bėj ndonjė budallallėk" (demek vetėvrasje):biggrin: . Vdekja i merr veq ata qė i bojn kėto sende, e jo neve.:biggrin: Mendojnė dyfytyrėshat. Nė kontrast me ta, njeriu origjinal e ka nji vetdije tė pėrhershme pėr mundsėsinė e vdekjes sė vet, ai gjithmonė ėshtė nė "ankth", edhepse jo i trembur as i frikėsuar nga pėrballja me kėtė realitet (vdekjen). Me kėtė vetėdije, njeriu origjinal i vėshtron rrethanat e jetės sė vet, mundėsitė qė ia shpalosė jeta e vet pėrpara tij edhe merr vendime pėr me e zgjedhė kėtė apo atė mundėsi. Vetėdija personale pėr vdekjen qė e pret e shpėton Njeriun nga kthetrat e "atyre qė janė joorigjinalė dhe qė janė dyfytyrėsha", pasiqė Njeriut i duhet tė vdesė i vetėm - vdekja nuk osht ndonjė aksion kolektiv - vdekja "e shpall njeriun si njė Njeri individual - e identifikon me vetveten, e bėm njeriun "vetvetja e tij", e dallon nga tė tjerėt. Kjo i jep Njeriut njė lloj special tė lirisė individuale, (lirinė me anė tė vdekjes, pėrkah vdekja). ... to be continued[/quote] Shume postim intersant phanta si gjithmone nga ju. Por sa mund te jet vdekja "mundesi" kur eshte diqka aq abstrakte dhe e ne njefare menyre aq e panjohur?( Me perjashtim te atyre spjegimeve fetare). |
Titulli: Si tė vdiset
Frika nga fundi i jetes do me than fundi i frikes prej jetes ..
kur te vdes dikush gezohet nje katund, sepse bashkohen krejt bashk ne vorrim :rolleyes: ...mas mirti eshte vet me zgjedh vorrin se ku don me pas, po se zgjedhe vet e zgjedhin tjert per ty :biggrin: .. un mendoj kshtu: ne vend se te mendojm per vdekjen duhet te mendojm per jeten :smile: |
Titulli: Si tė vdiset
Shuni bre se na shtit ethet me kete tem,,skemi vakt me dek njher se kemi do pun pa kry,,
edhe qete Egjelin qe ka hy ne forum e kisha njke valla nje sekond ketu se kisha lan,,edhe plus perdit me ate gishte provokon sillet per rreth se jam ne mesin tuaj,, hej ju kisha lut gjithve bile,,se mos merrni aq me politik as me fee,,, shkoni knaquni tek kafja dashuria dhe pa cezurat se egjeli nje dit sna fal dakikun ,,:redface: |
Titulli: Si tė vdiset
Shohė qė ta keni kuptuar Temen tė gjithė nė pėrgjithėsi, gjithashtu edhe arsyeja (nga ajo qė ka pyetyr panta_rhei, pse jo te filozofia-psikologjia) pse te diskutimet shoqėrore.
Pata nevojė tė flas me dikė lidhur me "vdekjen", askund nuk mė erdhi mė leht, dhe mė shlirshėm se kėtu, ndoshta sipėrshkruesit kanė tė drejtė kur kujtojn ndėr ato thėnjet ,,tė vrasin natėn e tė qajnė ditėn, apo edhe nga ajo "shyqyr" qė ra kjo mortje e u pamė". Interesesant mė erdhėn gjithashtu edhe kėta rreshta tė shkruara nga zonja DEA: [QUOTE]Se a duhet ti pergatitemi vdekjes? pergatitja me e mire eshte qe sa te jetosh te jetosh me dinjitet, dhe pasi te vdesesh mos te vuajne te tjeret nga gabimet e tua. Vdekja eshte e pameshirshme kjo ska dyshim, por edhe te vdesesh nuk e shoh edhe aq te pakuptimte, e pakuptimte do te ishte nese edhe veprat tuaja do te vdisnin me ty/mua.[/QUOTE] Ndoshta edhe mu kėtu qėndron ēelėsi i sė gjithės! Mu nga kjo "pamėshirshmėria" qė ka vdekja ndaj nesh, ajo vjen. Ajo vjen mu nė atė moment kur as nuk e kemi pritur, e as nuk i jemi pėrgaditur. Nė moshėn time 36 vjeqare nuk besoj qė ka ti kujtohėn vdekjes, bile as i ati imė qė i ka ofruar tė 80-tat, si kogja me prites nxjerr nga goja kėtė fjalė, edhe pse e thotė shpesh. Shumė mė tepėr do tė ndalėsha te fjalėt e panta_rheit me "temė djegse"! Sepse unė tė gjithėn nuk dua ta shohė nga pikpamja filozofiko-psikologjike, por nga ana e sė drejtės dhe humanitetit. Andaj edhe marrė guximin tė kundrshtoj "vdekjen si opcion" tė ēlirimit tė njeriut, sepse vdekja nuk mė ka pyetyr, nuk mė ka dhėnė afat kohe. Se po tė ishte ashtu, unė do zgjidhja njė vdekje shumė tė kėndshme, tė sjellshme e bilem edhe madhėshtore. Pasi tė ketė ndodhur kėshtu, atėher mė lini tė qetė me "vdekjen" time, sepse unė nuk kam fajin qė vdiēa, askush nuk mė pyeti, ja ashtu erdhi papritmas. Nuk themė qė ėshtė bėrė kiameti qė vdiqa unė, por ndoshta nuk kam mundur tė zgjedh se si tė VDES................. Apo ? |
Titulli: Si tė vdiset
qysh be si te vdiset ? na gazepin e pame tu u mundu me jetu e me gjallnue. Si te vdiset oshte ma se lehti prej tanave, edhe qata e kom rendit te kategoria e luksit edhe i kam kallezue qasine produkte edhe 200 vjet e ardhshme badihava i reklamojne se nuk jam i interesum as mi pa me sy se leje mo me pyt per to sa e kane qmimin.
|
Titulli: Si tė vdiset
[SIZE=3] [/SIZE]
[SIZE=3][/SIZE] [SIZE=3] ''[/SIZE][SIZE=4]Te jetosh,do te thot te vdesesh''(B.Klod)[/SIZE] |
Titulli: Si tė vdiset
[FONT=Georgia][SIZE=3]Jeto duke jetu,,,,e kure te vdesesh vdis duke then:Jetova shijova ,dashurova,fitova,humba,luftova cdo minute te jetes sime,po asnjeher nuke do pendohem per ato qka mi afroj jeta se gjitha i pranova dhe i deshta dhe ndejva knaqsin qe kesh aty ne ato qaste edhe pse qastet e bukura kan qen te pakta,,,,dhe ne fund do vdes sepse jetova plotsisht dhe ndjeva si njeri ,,,,,,,,,,pra jemi njerz me rendsi eshte jeta jone te jetohet si njeri e jo jete cnjerzore,,,,,,,,Dhe kure sdo jem me ketu,nuke me intereson aspak qka te tjeret thojne apo mendojne,sepse e di se vendin tim askush sdo ta nxen asnjeher,,,,une e jetoi jeten e kure te vdes le te vdes ,,,,,,,,sepse jeta jone seshte asgje tjeter pose rruga per ne vdekje ,,,dhe ne kemi qen ketu em lan brezat tone te ardhshem,,,,,,,,,,[/SIZE][/FONT]
|
Titulli: Si tė vdiset
[url]http://www.truveo.com/vdekja-e-mire/id/1268715565[/url]
|
Titulli: Si tė vdiset
Kur linde ti, te tjeret qeshen ti qave. Jeto ashtu, qe kur te vdesish, ti te qeshesh e te tjeret te qajne.-Franz Kafka.
Lum ai qe vdes keshtu, me nje buzeqeshje ne fytyre, i lumtur me jeten qe ka jetu, per veprat qe ka kriju, per miresine qe ka pase ne shpirt, per fjalet e mira qe ju ka dhane atyre qe kane pase nevoje. Megjithate qdo vdekje eshte nje humbje. |
Titulli: Si tė vdiset
Jaaa lidhje nuk paskeni me vajtu ju more... duhet me kukatė shum'... se pėr me diskutu pėr kėtė temė si njerėz tė kultivuar... hiq se hiq... s'keni faj se nuk u punojnė gishtat prej dhimbjes sė madhe... nuk ka ma keq se me vdekė a... katastrofė... jaa qita e keni zbulu, hallall a!
nejse... to be continued :wink: Vazhdimisht mė ka interesuar: faktori Kohė, pėr jetėn e Njeriut! Pėr njė Njeri: A fillon koha nė ēastin e lindjes dhe a mbaron koha (a ndalet) nė ēastin e vdekjes? (tekefundit koha mundet me rrjedhė pa mbarim, por kohės "sime" i ka ardhur fundi!) Njė njeri pėr me mujtė me e jetu jetėn e tij "normal", duhet me pasė tepėr kujdes dhe duhet me e menagju tepėr mirė kohėn. Sikur nji menagjer i menqur dhe kursimtar qė nuk mundet me i menagju mirė pasuritė e veta kur nuk e din se sa pasuri posedon, qashtu edhe njeri nuk ka mundsi me e menagju me menquri jetėn e vet kur nuk e din sa ka me rrnu! Qysh me e menagju mirė pasurine kur nuk e dij a i kam 10 euro a i kam qindra miliarda euro? Qysh muj me e jetu jetėn time me menquri kur nuk e dij a kam me rrnu 1 minut a kam me rrnu 1000 vjet? Njeriu zakonisht moshėn e pjekuris e arrin rreth moshės 20 vjeqare, edhe pėrshembull pastaj e din qė ka me rrnu edhe 1000 vjet... tuj e dijtė qė ka me rrnu edhe 1000 vjet, pse me rreziku ai me hyp n'aeroplan, n'anije; me dalė n'autobahn, me u ngjitė n'maje tė bjeshkėve tė larta... pse me i rreziku ai pėr "budallakina" tė tilla shekujt e jetės sė vet, pse me rreziku ai me vdekė n'moshėn 50 vjeqare, a 300 vjeqare kur e din qė ka me rrnu 1000 vjet? Ideja ėshtė qė njeriu nuk do tė ishte Njeri nėse do tė jetonte pėrgjithmonė, as nėse do tė jetonte vetėm 1 minut. Kur e dij se i kam 100 000 euro n dispozicion atėher mund tė angazhohem shumė seriozisht qė t'i hargjoj me shumė menquri: poashtu kur e dij se kam me rrnu rreth 75 vjet atėherė mund tė angazhohem shum seriozisht me u kujdesė se qysh ėshtė mė sė miri me i hargju qato vite. Pra siguria tepėr e madhe se nji ditė kam me vdekė, dhe pasiguria e ēastit tė vdekjes sime, e bėjnė njeriun tepėr tė vetėdijshėm dhe tė kujdesshėm, e bėjnė Njeri! Poashtu diēka qė nė kėtė rast mė intereson shumė ėshtė edhe lidhja apo marrėdhėnja e njeriut me tė tjerėt tek vdekja! Pėr shembull a ka kuptim shprehja "Bashkė nė Vdekje"!? Vdekja nuk ėshtė si dashuria. (Njeriu mundet me qenė objekt i dashurise edhe kur nuk e din). Poashtu vdekja nuk ėshtė as sikur loja e shahut - tė cilėn zakonisht nevojiten dy veta pėr ta luajtur. Qysh munden njerėzit me qenė bashkė nė vdekje, me vdekė bashk, kur nė tė vėrtetė secili vdes vetė. Ėshtė njisoj sikur kur dy veta flejnė nė gjumė bashkė nė tė njėjtin shtrat. Secili flen pėr vete, Nė gjumin pa ėndrra njeri nuk ka kurrfar lidhje me njerzit e tjerė. Vetėm kur zgjohemi i pėrtrijmė lidhjet me njerzit qė i njohim. Mund tė merremi vesh qė ta qėllojmė njėri tjetrin me revole nė tė njėjtėn kohė. Dy tė dashuruar vdesin bashkė nga dėshpėrimi, veprojnė ashtu sepse secili mendon se po vdes edhe tjetri. Luftėtarėt vrapojnė nėpėr beteja tuj i dalė vdekjes pėrballė, sepse janė tė bindur se njisoj po bėn edhe shoku. Ose: Dėshmorėt e UĒK-sė qė u vranė nė "Epopenė e Koshares" pėrshembull, u varrosėn tė gjithė nė tė njėjtėn lėndinė. Familjarėt e tyre dhe ata qė e organizuan varrimin vendosėn t'i varrosin pranė e pranė sepse ishin tė bindur se nė kėtė mėnyrė po vulosnin edhe pėr sė vdekuri lidhjen dhe miqėsinė qė kishin pėr sė gjalli. Njerėzit shpesh shprehin dėshirėn qė tė varrosen pranė disa personave. Secili nga ne do tė kishte dėshirė tė varrosej pranė prindėrve tė vet nė vendlindje. (Kur ka parasysh vdekjen, njeriu fillon t'i rishqyrtojė disa gjėra, disa lidhje e raporte.). Pra, bashkė nė vdekje, me bashkėvendasit! Por! Si mund tė ketė kjo rėndėsi nė realitetin e vdekjes. Kur dihet se pas vdekjes njeriu pushon tė ekzistojė. Pas vdekjes sime njerėzit e mij tė dashur mund tė vazhdojnė tė mė duan dhe tė mė kujtojnė, por unė nuk mund t'ua kthej dashurinė as kujtimin. nejse... ka shumė ēka me folė njeri... por s'po durohen shkronjat :smile: (apet) to be continued p.s. nėse neve na doket se disa njerzve nuk ua ndin hiq pėr vdekjen, s'ju intereson as s'ju bėn pėrshtypje vdekja... kjo ndodh veq pėr shkak se bash qata njerz "dhiihen" prej saj... tranohen tuj ikė prej tutės, e tuj u mshefė skutave, tuj u sjellė palidhje veq qysh me mujtė diqysh me e harru vdekjen :biggrin: (shkojnė e futen tek temat e seksit, te kafja e forumit e te budallaqet e shiten kishe na po dijna me u knaqė... nė tė vėrtetė shkojnė atje se kujtojnė qė atje nuk i gjen vdekja :D... por s'kan faj t'ngratit se nime janė tepėr smutana... edhe thjesht nuk kanė "b.th" me e pranu realitetin njerėzor... nuk janė tė pėrgatitur me jetu si Njerėz... (as me vdekė si Njerėz) |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=panta_rhei]Jaaa lidhje nuk paskeni me vajtu ju more... duhet me kukatė shum'... se pėr me diskutu pėr kėtė temė si njerėz tė kultivuar... hiq se hiq... s'keni faj se nuk u punojnė gishtat prej dhimbjes sė madhe... nuk ka ma keq se me vdekė a... katastrofė... jaa qita e keni zbulu, hallall a!
nejse... to be continued :wink: Vazhdimisht mė ka interesuar: faktori Kohė, pėr jetėn e Njeriut! Pėr njė Njeri: A fillon koha nė ēastin e lindjes dhe a mbaron koha (a ndalet) nė ēastin e vdekjes? (tekefundit koha mundet me rrjedhė pa mbarim, por kohės "sime" i ka ardhur fundi!) Njė njeri pėr me mujtė me e jetu jetėn e tij "normal", duhet me pasė tepėr kujdes dhe duhet me e menagju tepėr mirė kohėn. Sikur nji menagjer i menqur dhe kursimtar qė nuk mundet me i menagju mirė pasuritė e veta kur nuk e din se sa pasuri posedon, qashtu edhe njeri nuk ka mundsi me e menagju me menquri jetėn e vet kur nuk e din sa ka me rrnu! Qysh me e menagju mirė pasurine kur nuk e dij a i kam 10 euro a i kam qindra miliarda euro? Qysh muj me e jetu jetėn time me menquri kur nuk e dij a kam me rrnu 1 minut a kam me rrnu 1000 vjet? Njeriu zakonisht moshėn e pjekuris e arrin rreth moshės 20 vjeqare, edhe pėrshembull pastaj e din qė ka me rrnu edhe 1000 vjet... tuj e dijtė qė ka me rrnu edhe 1000 vjet, pse me rreziku ai me hyp n'aeroplan, n'anije; me dalė n'autobahn, me u ngjitė n'maje tė bjeshkėve tė larta... pse me i rreziku ai pėr "budallakina" tė tilla shekujt e jetės sė vet, pse me rreziku ai me vdekė n'moshėn 50 vjeqare, a 300 vjeqare kur e din qė ka me rrnu 1000 vjet? Ideja ėshtė qė njeriu nuk do tė ishte Njeri nėse do tė jetonte pėrgjithmonė, as nėse do tė jetonte vetėm 1 minut. Kur e dij se i kam 100 000 euro n dispozicion atėher mund tė angazhohem shumė seriozisht qė t'i hargjoj me shumė menquri: poashtu kur e dij se kam me rrnu rreth 75 vjet atėherė mund tė angazhohem shum seriozisht me u kujdesė se qysh ėshtė mė sė miri me i hargju qato vite. Pra siguria tepėr e madhe se nji ditė kam me vdekė, dhe pasiguria e ēastit tė vdekjes sime, e bėjnė njeriun tepėr tė vetėdijshėm dhe tė kujdesshėm, e bėjnė Njeri! Poashtu diēka qė nė kėtė rast mė intereson shumė ėshtė edhe lidhja apo marrėdhėnja e njeriut me tė tjerėt tek vdekja! Pėr shembull a ka kuptim shprehja "Bashkė nė Vdekje"!? Vdekja nuk ėshtė si dashuria. (Njeriu mundet me qenė objekt i dashurise edhe kur nuk e din). Poashtu vdekja nuk ėshtė as sikur loja e shahut - tė cilėn zakonisht nevojiten dy veta pėr ta luajtur. Qysh munden njerėzit me qenė bashkė nė vdekje, me vdekė bashk, kur nė tė vėrtetė secili vdes vetė. Ėshtė njisoj sikur kur dy veta flejnė nė gjumė bashkė nė tė njėjtin shtrat. Secili flen pėr vete, Nė gjumin pa ėndrra njeri nuk ka kurrfar lidhje me njerzit e tjerė. Vetėm kur zgjohemi i pėrtrijmė lidhjet me njerzit qė i njohim. Mund tė merremi vesh qė ta qėllojmė njėri tjetrin me revole nė tė njėjtėn kohė. Dy tė dashuruar vdesin bashkė nga dėshpėrimi, veprojnė ashtu sepse secili mendon se po vdes edhe tjetri. Luftėtarėt vrapojnė nėpėr beteja tuj i dalė vdekjes pėrballė, sepse janė tė bindur se njisoj po bėn edhe shoku. Ose: Dėshmorėt e UĒK-sė qė u vranė nė "Epopenė e Koshares" pėrshembull, u varrosėn tė gjithė nė tė njėjtėn lėndinė. Familjarėt e tyre dhe ata qė e organizuan varrimin vendosėn t'i varrosin pranė e pranė sepse ishin tė bindur se nė kėtė mėnyrė po vulosnin edhe pėr sė vdekuri lidhjen dhe miqėsinė qė kishin pėr sė gjalli. Njerėzit shpesh shprehin dėshirėn qė tė varrosen pranė disa personave. Secili nga ne do tė kishte dėshirė tė varrosej pranė prindėrve tė vet nė vendlindje. (Kur ka parasysh vdekjen, njeriu fillon t'i rishqyrtojė disa gjėra, disa lidhje e raporte.). Pra, bashkė nė vdekje, me bashkėvendasit! Por! Si mund tė ketė kjo rėndėsi nė realitetin e vdekjes. Kur dihet se pas vdekjes njeriu pushon tė ekzistojė. Pas vdekjes sime njerėzit e mij tė dashur mund tė vazhdojnė tė mė duan dhe tė mė kujtojnė, por unė nuk mund t'ua kthej dashurinė as kujtimin. nejse... ka shumė ēka me folė njeri... por s'po durohen shkronjat :smile: (apet) to be continued p.s. nėse neve na doket se disa njerzve nuk ua ndin hiq pėr vdekjen, s'ju intereson as s'ju bėn pėrshtypje vdekja... kjo ndodh veq pėr shkak se bash qata njerz "dhiihen" prej saj... tranohen tuj ikė prej tutės, e tuj u mshefė skutave, tuj u sjellė palidhje veq qysh me mujtė diqysh me e harru vdekjen :biggrin: (shkojnė e futen tek temat e seksit, te kafja e forumit e te budallaqet e shiten kishe na po dijna me u knaqė... nė tė vėrtetė shkojnė atje se kujtojnė qė atje nuk i gjen vdekja :D... por s'kan faj t'ngratit se nime janė tepėr smutana... edhe thjesht nuk kanė "b.th" me e pranu realitetin njerėzor... nuk janė tė pėrgatitur me jetu si Njerėz... (as me vdekė si Njerėz)[/quote] E ai qe shkruan tek tema "Si te vdiset" nime paska me rrnu 1000 vjet hehehe |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=Amina]E ai qe shkruan tek tema "Si te vdiset" nime paska me rrnu 1000 vjet hehehe[/quote]
ani ti qė ki shkru dy heeeerė... 2000 vjet bre :biggrin: |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=panta_rhei]ani ti qė ki shkru dy heeeerė... 2000 vjet bre :biggrin:[/quote]
pej qiti mashkllit qe kam menu gjithe qe eshte femen, e qe nuk kam ide pse, diqysh tutna pej tij :biggrin: shkrimet e qarta i ka :biggrin: shkruva edhe une pak qitu thashe nashta rrnoj ma shume, e sa per teme, qile guri gojen :frown: :frown: |
Titulli: Si tė vdiset
[B]Unė jam Filan Fisteku,
Aha, me filan fisteku nuk e dijė a "indentifikohėm" sa duhet, andaj i them rradakės sime, mbase na qenka ashtu, a guxoj unė tė flas pėr tė tjerėt me Emer e Mbiemer.[/B] [B]P[/B]or ama dua tė flas, dua tė besoj qė flas pikėrisht me atė qė mė gėrrey shpirtin. Sepse VDEKJA erdhi , pa pyetyr, pa i'u bėrė gati, pa i "rrafshitur". Nuk jam i sigurt se a duhet tė fitohėt lloj "titulli" patjetėr para se tė vdiset, poashtu nuk jam i sigurt se a duhet tė jesh patjetėr i "menqur" qė tė nderosh tė ndjerin, e aq mė pak se dikujt ju shtohka jeta nėse shkruan, apo nuk shkruan kėtu ! Falimenderit pėr ata qė shkruan, falimenderit edhe pėr ata qė nuk shkruan. [U]Lus tė autorizuarit qė kjo Temė tė Mbyllet [/U]Falimenderit pėr mirkuptim[U]. [/U] |
Titulli: Si tė vdiset
Teme e mire kjo po shifet se pak ka shkrime ne te.
Ajo qe shkruajti panta me pelqej mjafte, normal me perjashtime te disa kendveshtrimeve , pasi une vdekjen nuk e shof nje mundesi. E theme kete sepse kur themi mundesi, mendojme gjithemon ne zgjedhje te saj qe nga pesha e veshtersis deri te forma.Besoj se ketu nuk kemi te bejme me nje gje te tille pasi vet njeriut si krijes nuk i ipet ajo mundesi, mund te kete perjashtime nuk e mohoj por per ta pergjithesuar eshte e pamundur. Per te folur per vdekjen se pari duhet ditur diq per jeten, apo per ate gjendje qe njeriu ishte para kesaj jete. Neve jemi ne nje rrjedhoje qe sigurisht ka burimin diku pa dashur ta kufizoj ne kendveshtrimin time mbi kete burim, dhe si i tille vazhdon sikur nje perrua te ece dhe gjithemon i shoqeruar nga faktori kohe por edhe ambienti sidomos ne toke ku neve po ti kthehemi fizikes vijme ne perfundim se kemi te bejme vetem me 4% materije qe figuron te ne, te gjitha keto ndikojne qe ky uje nga koha ne kohe ka sprovat e veta her te rritjes e here te zbritjes qe iu imponohet, dhe sigurisht se fundin e ka ne nje oqean te gjere dhe aty mendoj se perfundon nje rrugetim i gjate por nuk ka perfunduar gjitheqka, siq mund te terhiqet nje paralele me vdekjen. Dikush mund te pyet po a mund te kemi perroje te vogla qe na shuhen gjate rruges, une mendoj se te tilla per nga gjatesia mund te kete por qe shuajtja e tyre eshte vetem ateher kur derdhen ne oqean. Kjo ne forme figurative per te sqaruar se jeta e njeriut qofte e shkurter apo e gjate nuk perfundon me vdekjen pasi si e tille mendoj se pak interesante do ishte dhe kuriozitetin mos e prisni asnjeher se do ua shuajn materialistet me idet e tyre mbi keto dukuri. Jo per ate qe materialistet jane ne gabim ne pergjithesi , por eshte obligim i shkenctarit te perqendrohet ne punen e tij shkencore si materialist per te arritur ne nje perfundim te kenaqeshem edhe pse shpesh ia fusim te supozojme ne kete fushe. Per tu kthyer tek pyetja e Pupit, theme se kjo teme ateher me kete pyetje do ishte me mire te shkruhej tek nenforumi:Urime dhe Pershendetje , e atje te hapim tema te tilla qe tia mbushim qefin vetes me pyetje te tilla , se si na vdiset, dhe te jepe secili mendimin e tij , dikush ne det , e dikush ne mal , fushe , etj etj. Por tema ne brendesi permban shume qe neve shofim edhe ne shkencen e filozofis-psikologjis te jete folur jo shume per kete, pasi mungon dija mbi te quajturin Shpirte. Neve te gjithe e dime se Njeriu perbehet nga forma fizike dhe ajo shpirterore.Mungesa e seciles do bente qe njeriu te mos quhej i tille. Por te vdekja valle kemi te bejme me vdekje te trupit , te shpirtit apo te dyjave. Per tiu pergjigjur kesaj duhet te kthehemi tek barku i nenes atje, atje shofim qysh ne mitren e saj se kemi nje trupe te paforcuar mire qe qendron i tille i palevizur deri ti vije ajo qe ne e quajm shpirt dhe e ben qe barku i saj te jete i shqetesuar nga levizjet e tij. Por mandej pasi te vije koha neve themi se lindi filan gruaja, por ajo ne te vertet kishte me heret ate qe lindi , dhe kishte me heret ate trup pa shpirte ne barkun e saj. Keshtu vijme tek vdekja fizike e njeriut qe e ben qe ajo qe e shtyen te levize , te ndiej knaqesin , te perdore intelektin etj , pra shpirti ti largohet. Pra shpirti erdhi dhe u largua dhe mbeti ajo qe neve e quajme xhenaze dhe ajo eshte e vdekur pasi po te kthehemi ne definimin e vdekjes ne pergjithesi , mund ta shofim se qdo objekt (kafsh,bime,njeri etj) kur eshte ne forumen e vdekur eshte i padobishem per njeriun dhe vetveten, pas kesaj themi se neve kemi te bejme ne menyre te zhdrejte me ate qe nuk dime me shpirtin.Pra trupi vdiq ,shpirti iku ashtu siq edhe erdhi pa e pare, por duke shikuar efektet e tij. E ku mund te kete ikur trupi i vdekur prap ne nje barke por tjeter nga ai i nenes, ne toke prej te ciles u krijua. E ku mund te kete ikur ky shpirt , dhe nga mund te kete ardhur qe e beri nje trup te vdekur te jetoj , e pastaj te quhet i vdekur ,kete nuk dua tua lidhe me relegjionin per t'ju permbajt vendit(sipas vendit behet edhe kuvendi:)) por ne shkencat tjera nuk gjen dot pergjigjie. Nje gje qe mund te dihet dhe besoj se do jemi dakort eshte se trupi i vetem nuk ka mund ti bej veprat qe neve i bejme pa shpirtin dhe shpirti i vetem nuk do kete mundesi pa trupin, pra te themi kushtimisht dy dukuri jane pjesmarrese ne kryerjen e veprave qe njeriu i ben qofshin te mira dhe te keqija, dhe si te tilla do jene perjetuese te derivateve te po atyre veprave. Njeriu nuk besoj se duhet te jete i frikesuar nga vdekja edhe pse nje frike e pshtjellur me kuriozizem do duhej te ishte pran , por krejt kjo mvaret se qfare definimi i jepe jetes tende, cili eshte qellimi per te cilin jeton etj etj.Sapo ti keshe te qarta keto gjera ateher do te ndryshoj edhe kendveshtrimi i njeriut ndaj jetes dhe vdekjes. me t'mira hasani. |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=panta_rhei] sjellė palidhje veq qysh me mujtė diqysh me e harru vdekjen :biggrin: (shkojnė e futen tek temat e seksit, te kafja e forumit e te budallaqet e shiten kishe na po dijna me u knaqė... nė tė vėrtetė shkojnė atje se kujtojnė qė atje nuk i gjen vdekja :D... por s'kan faj t'ngratit se nime janė tepėr smutana... edhe thjesht nuk kanė "b.th" me e pranu realitetin njerėzor... nuk janė tė pėrgatitur me jetu si Njerėz... (as me vdekė si Njerėz)[/quote]
ahahahahhaahahaha..............moti s“kam qesh kaq shume .. Megjitheate mendoj se te vdesesh nuk eshte trimeri dhe se nuk duhet me pase "bythe " :biggrin: per me vdeke, sepse kete e kane bere me miliarda qenie deri tani edhe do ta bejme edhe ne qe ende numerojme si te gjalle . |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=panta_rhei]ani ti qė ki shkru dy heeeerė... 2000 vjet bre :biggrin:[/quote]
Keshtu po na shtohet jeta bre hahahha, 2000 vjet ti, e 2000 vjet une hahaha |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=Amina]Keshtu po na shtohet jeta bre hahahha, 2000 vjet ti, e 2000 vjet une hahaha[/quote]
Ani me u bo bashk ju dy po i bojeshi 4000 vjet ,e jam kam mendoj per tjeret ,qe vijn pas neve mbasi ne nuk e kemi ate fat ,qe duhet me jetu dhe me vdek sipas rregullave te Pantes ...pa ,pa ,pa :biggrin: |
Titulli: Si tė vdiset
Vdekja eshte e vetmja gje qe smund ti ikim...edhe mendoj qe sduhet menduar ajo vjen kur e ka shkru Zoti...
I kam ven re edhe personat e shtyr ne mosh shpresojn edhe normal skan deshir me vdek se qdo person sado i vjeter qe te jet ka akoma diqka per te ber apo per te plotrsua... Me kujtohet nje plak dikund 80 vjeq me pat then"Qdo mengjes kur i hap sy,e falenderoj Zotin qe u zgjova dhe nje dit...edhe qe po marr frym" |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=Jana]Vdekja eshte e vetmja gje qe smund ti ikim...edhe mendoj qe sduhet menduar ajo vjen kur e ka shkru Zoti...
I kam ven re edhe personat e shtyr ne mosh shpresojn edhe normal skan deshir me vdek se qdo person sado i vjeter qe te jet ka akoma diqka per te ber apo per te plotrsua... Me kujtohet nje plak dikund 80 vjeq me pat then"Qdo mengjes kur i hap sy,e falenderoj Zotin qe u zgjova dhe nje dit...edhe qe po marr frym"[/quote] Bash qesaj iki sa t`mundesh edhe munet njeri si mire me i iken, bone harrove mos me mendu belivalla te ka marr me vehti deri sa te mendohesh se qka ndodhi. Dil qaty te rruga halo pa u kallen samaforat edhe qite hapin qeshtu tu mos mendu kqyr a e shef vdekjen tu i grah limuzines, ani mos kofte vdekja qaty pa u kane naj kusherine e sajna osht e pamundun. amo qekjo qysh e ka nisen pupi, a din qysh i bjen: je que ne ferk te sabahit halo symshelca nuk e ki hanger mengjezin e pyt kur bohet darka ? Qfare darke mare hajt shko nihere ki me punue e mi kry do pune bajagi si mire per me priten me ardhen darka. |
Titulli: Si tė vdiset
qysh e ke shkrue i madhi perendi. dikushme krye ne jastok e dikush si qeni nrush
|
Titulli: Si tė vdiset
[quote=>>{SpOnGeBoB}<<]qysh be si te vdiset ? [B]na gazepin e pame tu u mundu me jetu e me gjallnue.[/B] Si te vdiset oshte ma se lehti prej tanave....[/quote]
vdekja eshte dukuri qe ia vlen te mendohet per te, te shkruhet per te, dhe te analizohet, por nuk do te pajtohesha aspak me pikepamjen se duhet tere kohen te mendojme per vdekjen, dhe se nese kaluekemi kohe duke menduar per vdekjen, qenkemi trima!!!!!! te menduarit obsesiv mbi vdekjen, e roberon mendjen e individit dhe e ben sherbetor ideologjishe dhe filozofishe jo-humane. Religjionet, pershembull, e kane origjine friken e njeriut nga vdekja dhe nga fenomenet tjera natyrore te cilat njeriu neper shekuj s'ka arritur ti shpjegoje. parajsa, jeta eternale pas vdekjes, jane SIGURIMI qe premtojne religjionet, nese ndjekim rituale te caktuara fetare... dhe njerezit shkojne e ngjiten per religjionesh, sikur mizat pas ..........., sepse aty gjejne SIGURINE e rrejshme, se paska parajse e jete pas vdekjes!!!! po e nderlidh me kete qe ka thene SUNGJERI, ne spo mundemi ta bejme parajse, sa jemi gjalle e jemi te afte, te zotohemi fizikisht per veteveten, e po qenkemi ne gjendje ta bejme kete pas vdekjes!!!!hemmmmmm....shume storje e mire.... prej pikepamjes se evolucionit, frika eshte dukuri normale dhe e lindur.... po te mos ishte frika, qeniet e gjalla nuk do te mbijetonin-perfshire ketu edhe boten shtazore....[B]frika nga vdekja, eshte instinkt primar qe mundeson mbijetesen...[/B] ndoshta paradoksale, por ky eshte realiteti i natyres se te gjitha qenieve te gjalla! frika mbetet aty, qe te na mundesoje neve te largohemi nga rreziku dhe te mbijetojme, dhe kjo eshte detyra yne e vetme pergjate gjithe jetes.... vdekja eshte fundi i pandryshueshem, per te cilin nuk ia vlen te humbet shume kohe.... Sipas perkthimit te Nolit, Omar Khajami ne "Rubairat" thote ...( e kam cituar edhe me pare, se ia pelqej pa mase filozofine esenciale te ketyre vargjeve) Naten kur flinja me tha shpirti "Pi", ne gjume dhe ne varr, s'ka lumturi... sa rron, zbraz kupa, puth cupa(djema:tongue: ) ka shekuj qe te flesh ne qetesi.... mendoj, mjer ata qe kalojne jeten duke pritur vdekjen, se jane duke pritur asgjene!!! |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=hasanmehmeti]Teme e mire kjo po shifet se pak ka shkrime ne te.
Ajo qe shkruajti panta me pelqej mjafte, normal me perjashtime te disa kendveshtrimeve , pasi une vdekjen nuk e shof nje mundesi. E theme kete sepse kur themi mundesi, mendojme gjithemon ne zgjedhje te saj qe nga pesha e veshtersis deri te forma.Besoj se ketu nuk kemi te bejme me nje gje te tille pasi vet njeriut si krijes nuk i ipet ajo mundesi, mund te kete perjashtime nuk e mohoj por per ta pergjithesuar eshte e pamundur. [/quote] [I]"Mendoj se njeriu ėshtė mundėsi, mundėsia e vetvetes, edhe qė i paraprin vazhdmisht vetvetes (qysh kanė thanė edhe shumė njerėz tė menqur). Pra Njeriu vazhdmisht ėshtė nė barazpeshė pėrballė mundėsive qė ende nuk i ka realizu. Por pėr njeriun ekziston njė mundėsi... njė mundėsi e cila iu jep fund krejt mundėsive tė tjera. Dhe kjo mundėsi ėshtė - Vdekja."[/I] O hasanmehmeti! Ti merresh vesh me nji mik pėr me u taku pas nji jave bashk. Nė fund tė bisedes i drejtoheni njėri tjetrit "Takohemi n'kofshim shnosh e rahat"! Pse? Sepse deri atehere ka MUNDĖSI tė mos jeni gjallė. Ka MUNDĖSI me vdekė njani ose qė tė dy edhe nji javė. Ti llogarit qė ki me rrnu pėrshembull edhe 50 vjet (varėsisht prej moshės aktuale)... edhe brenda atyre 50 vjetėsh ti mendon shuuumė mundėsi pėr me i arrit a me i realizu. Por, ekziston MUNDĖSIA qė ti me vdekė pas dy orėsh. Mundėsia e vdekjes (sepse ti nuk mundesh me e dijtė kur ta ka shkru aj jarani). Pra MUNDĖSIA qė iu jep fund krejt mundėsive tjera qė e ki pas bo plan me i realizu pėr 50 vjet. A qenka vdekja mundėsi???!!! Apo ndoshta ti je Zot edhe e pėrjashton mundėsinė e vdekjes sa herė t'don vet e qysh t'konvenon ty! Ti nuk mundesh me thanė "Kėtė projekt unė do ta realizoj pėr 300 vjet"! Tė gjitha mundėsitė e jetės sė vet njeriu i "koordinon" dhe i projekton pėr t'i realizuar nė raport me vdekjen! Nėse e ki ndėrmend me kriju familje, ti duhet me ia nisė tė paktėn para moshės 50 a 60 vjeqare, se pėrndryshe nuk tė lejon vdekja (zakonisht). Nėse don me u knaqė me nipa, mbesa e stėrnipa tė tu, ti duhet me ia nisė para moshės 30 vjeqare, se pėrndryshe nuk tė lejon vdekja (gjithnjė zakonisht). Edhe nėse ia nisė me kohė, prap ekziston MUNDĖSIA me vdekė pa i realizu ato mundėsi qė pate qef. Njeri mundet me vdekė qysh nė fėmijėri. "Sapo vjen nė jetė njeriu ėshtė boll i madh pėr tė vdekur" thotė nji thėnie e moqme. Poashtu njeriu nuk mundet me vdekė kur t'don vet. Njeri nuk mundet me bo vetvrasje derisa ėshtė nė gjumė... as kur ėshtė fėmijė (foshnje)... as kur ėshtė i lidhur (me pranga pėrshembull)... ti mundesh me e bo plan me e mbytė veten pas tre javėsh nė ora 10:00 fiks. Por as kėtė "mundėsi" nuk mundesh me qenė i sigurt qė mundesh me e realizu. Sė pari, nuk dihet a je gjallė deri atėher... sė dyti, nuk ėshtė e sigurtė qė bomba do tė shpėrthejė nė qastin e duhur. Pra, "ka mundėsi"! |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=panta_rhei]
Ti llogarit qė ki me rrnu pėrshembull edhe 50 vjet (varėsisht prej moshės aktuale)... [/quote] Jo po. Hasani kish me jetu gjithe bile...:biggrin: Sa shume ia paske teholluar, mos e kuptofte edhe kesaj here sqarimin per "mundesine", me mire hiq dore...:biggrin: |
Titulli: Si tė vdiset
[SIZE=3][FONT=Times New Roman]Ndoshta titulli mė i pėrshtatshėm i kėsaj teme tė hapur nga pupi do tė ishte: Frika nga vdekja (mendoj unė), pasi ajo qė mė sė shumti i frikėson njerėzit ėshtė vdekja! Pra frika e ikjes nga kjo botė.[/FONT][/SIZE]
[FONT=Times New Roman][SIZE=3] [/SIZE][/FONT] [SIZE=3][FONT=Times New Roman] Kjo dukuri (sado e hidhur qė ėshtė) i brengos shumicėn e qenieve njerėzor nė mbarė rruzullin tokėsor, por qė nga ankthi e tmerri, nuk kanė guxim ta shpalosin kėtė temė, tė flasin hapur rreth saj, tė pėrballohen me tė dhe ta pranojnė kėtė realitet tė pashmangshėm.[/FONT][/SIZE] [FONT=Times New Roman][SIZE=3] [/SIZE][/FONT] [SIZE=3][FONT=Times New Roman] Po e ceki njė thėnie tė njė filozofi amerikanė, Horas Kalen: Ekzistojnė njerėz qė e ndryshojnė jetėn e vet ngase i frikohen vdekjes dhe njerėz qė atė e bėjnė ngase i gėzohen jetės. Grupi i parė jeton duke vdekur, pėrderisa grupi i dytė vdes duke jetuar. Pa marr parasysh se kur vdes, kam ndėrmend tė vdes duke jetuar!"[/FONT][/SIZE] [FONT=Times New Roman][SIZE=3] [/SIZE][/FONT] [SIZE=3][FONT=Times New Roman] Pothuajse tė gjithė ne e dimė se jeta dhe vdekja janė procese tė natyrshme. Janė pjesė e ligjit universal. Ne si qenie njerėzore jetojmė nė polaritet. Gjithēka qė ne perceptojmė pėrmes shqisave tone, ka njė pol, por njėkohėsisht edhe njė kundrapol. Kjo vlen edhe pėr jetėn dhe vdekjen. Kontradikta nė dukje por domosdoshmėri nė proces! Kush nuk e sheh polin e kundėrt, ose nuk dėshiron ta sheh atė, nuk e sheh, ose nuk dėshiron ta sheh edhe tė vėrtetėn, realitetin objektiv... Pole tė ndryshme, por tė tė njėjtit mekanizėm, tė njėjtit proces, pa tė cilat nuk do tė mund tė ekzistonte as edhe materie mė e imėt. Nuk ka asgjė tė amshueshme nė gjithė kėtė univers tė pafund! Ajo qė mund tė quhet e amshueshme ėshtė vetėm ritmi i pėrhershėm i ndryshimeve, lindjes, zhvillimit dhe shpėrbėrjes. Dhe ajo qė shpėrbėhet, pastaj lind pėrsėri. Pra pa vdekje nuk ka as lindje, nuk ka as jetė, nuk ka proces...[/FONT][/SIZE] [FONT=Times New Roman][SIZE=3] [/SIZE][/FONT] [SIZE=3][FONT=Times New Roman] Ne, kur kemi ardhur nė kėtė botė, nuk kemi ardhur me vullnetin apo dėshirėn tonė . Nuk na ka pyetur askush. E njėjta vlen edhe kur tė shkėputemi nga ky proces qė ne e kemi emėrtuar si jetė. Qė nga lindja, ne jemi nė pritje tė saj... Dhe derisa presim, varėt tėrėsisht nga vet ne, se a do ta jetojmė kėtė periudhė kohore, sado e gjatė ēoftė ajo, nė ankth, vuajtje, mjerim, pra siē thotė edhe Kaleni ...tė jetojmė duke vdekur, apo do ta jetojmė kėtė periudhė kohore nė hare, gėzim e lumturi, tė vdesim duke jetuar. Pra, zgjidhjen apo daljen nga ky obsesion, nė njėfarė mėnyre, e kemi nė duart tona. Me dorėn tonė, me dėshirėn tonė, nė pėlhurėn e bardhė tė jetės mund ta shkruajmė fjalėn frikė, mjerim, dhe natyrisht, tėrė jetėn do ta kalojmė nė ankth e mjerim, por, po ashtu, me dorėn tonė, me dėshirėn tonė, nė pėlhurėn e bardhė tė jetės, mund ta shkruash edhe fjalėn, guxim, lumturi, dhe tėrė jetėn do ta kalojmė nė qetėsi dhe ngazėllim, thotė i madhi D. Demaku.[/FONT][/SIZE] [FONT=Times New Roman][SIZE=3] [/SIZE][/FONT] [SIZE=3][FONT=Times New Roman] Andaj, unė jam i mendimit se mė e rėndėsishme pėr njeriu ėshtė pėrqafimi i jetės - dhuratės mė tė shtrenjtė hyjnore qė na ėshtė ofruar. Shijimi i nektarit tė saj, ndėrsa vdekjen ta lėmė tė procedoj me ritmin e vetė tė ndryshimeve.[/FONT][/SIZE] |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=Reana]
Sipas perkthimit te Nolit, Omar Khajami ne "Rubairat" thote ...( e kam cituar edhe me pare, se ia pelqej pa mase filozofine esenciale te ketyre vargjeve) [B][SIZE=3]Naten kur flinja[/SIZE][/B] [B][SIZE=3]me tha shpirti "Pi", [/SIZE][/B] [B][SIZE=3]ne gjume dhe ne varr, s'ka lumturi...[/SIZE][/B] [B][SIZE=3]sa rron, zbraz kupa, puth cupa(djema:tongue: )[/SIZE][/B] [B][SIZE=3]ka shekuj qe te flesh ne qetesi....[/SIZE][/B] mendoj, mjer ata qe kalojne jeten duke pritur vdekjen, se jane duke pritur asgjene!!![/quote] "COOL b'e njeri" :biggrin: edhepse jashtė temės: sa herė pėrmendet Omar Khajami, instinktivisht mė kujtohet parathėnia e veprės "REPUBLIKA" tė Platonit. Aty pėrafėrsisht thuhet "... ashtu siq kishte bėrtitur edhe Omar Khajami i madh pasi kishte lexuar KURANIN: "Hudhni tė gjithė librat, digjini tė gjitha bibliotekat, sepse gjithēka qė dėshironi tė dini nė jetė do ta gjeni aty"! nejse (e thash pa kurrfar qėllimi... tekefundit):wink: Pėrndryshe; po shifet kjartė se shkrimet e mia nė kėtė temė absolutisht dhe mjerueshėm po "kuptohen" vetėm nė konotacionin personal. Thot njeri se unė e zbulova vdekjen! Nuk e pėrjashtoj mundėsinė qė tė mos ia kem arritur qėllimit tim pėr tė pėrfaqėsuar mirė me shkronja atė qė kam menduar. Por, "ju betohem" :biggrin: qė shkrimet e mia nė kėtė temė (dhe nė cilėndo temė tjetėr), veqanėrisht nė kėtė temė, kanė pėr qėllim T'I THURIN LAVDI QENIES NJERĖZORĖ, ME E NGRITĖ QENIEN NJERĖZORE NĖ PIKĖN MĖ TĖ KARTĖ TĖ NDERIMIT DHE TĖ RESPEKTIT, sepse e meriton. E meriton sepse sikur asnji gjallesė tjetėr (ndoshta), Njeriu ėshtė i vetėdijshėm pėr mundimet e tij, pėr fatin e tij qė e pret... dhe prapė nuk ndalet, nuk dorėzohet, dhe vazhdon tė shtyjė pėrpara me tė gjitha forcat dhe mundėsitė qė ia ofron fati dhe jeta, edhe kur nuk ka mundėsi pėrpara vetes, Njeriu prapė mundohet dhe pėrpiqet deri nė fund qė t'i gjejė ato... Nuk ėshtė aspak e lehtė tė jetosh, tė kėnaqesh, tė shpresosh e tė besosh kur e ke nė shpinė njė bindje dhe njė barrė TĖ PAKAPĖRCYESHME dhe TĖ PADURUESHME. Mirėpo, kėtė e bėn NJERIU! (E kapėrdin, dhe e duron!) Shrimet e mia kėtu kishin dhe kanė si qėllim qė tė tregohet me krejt fuqine dhė zėrin qė: nuk ka qenie nė kėtė botė qė meriton mė shumė nderim dhe respekt sesa qenia Njerėzore - NJERIU! Pra, edhe mė shqip, respektojeni vetveten, keni mė tepėr respekt pėr atė se qfarė qenie jeni, sepse kėshtu nderohet dhe lartėsohet Njerėzia - Njeriu! .............................. ...shumė romantike o kon qikjo a... :D |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=panta_rhei]"COOL b'e njeri" :biggrin:
edhepse jashtė temės: sa herė pėrmendet Omar Khajami, instinktivisht mė kujtohet parathėnia e veprės "REPUBLIKA" tė Platonit. Aty pėrafėrsisht thuhet "... ashtu siq kishte bėrtitur edhe Omar Khajami i madh pasi kishte lexuar KURANIN: "Hudhni tė gjithė librat, digjini tė gjitha bibliotekat, sepse gjithēka qė dėshironi tė dini nė jetė do ta gjeni aty"! nejse (e thash pa kurrfar qėllimi... tekefundit):wink: [/quote] Ehhhh.. dmth sipas teje frika nga vdekja dhe roberia shpirterore e mendore, si gje e pa-evitueshme, a???? nuk besoj se te gjithe me ne fund, te bien pre e frikes....frika eshte implant i evolucionit dhe nuk mundemi ta eliminojme, por sdo te thote [B][U]se te gjithe [/U][/B]perfundojme duke djegur bibliotekat ne emer te librave religjioze qe premtojne jeten e perhershme.... jam e bindur ne ate qe ka elaboruar me lart Sakra, qe ne aglishte definohet si "the only CONSTANT in nature is change" (e vetmja [B]konstante[/B] ne natyre eshte [B]ndryshimi[/B]). e nen ligjet e natyres per ndryshimet, egzistojne individe qe nen presionin e frikes, ndryshojne qendrimet, opinionet e tyre.... por ne rastin e Khajamit, nuk arrij te identifikohem me friken e tij aspak:biggrin: , e as me konsekuencat e asaj frike per talentin e tij poetik:tongue: ! frika e tij nga vdekja=vdekjen e tij intelektuale e aktuale para vdekjes fizike!!! |
Titulli: Si tė vdiset
[CENTER] [IMG]http://www.fquran.com/nashrie/022/index_files/image026.jpg[/IMG][/CENTER]
[FONT=Arial]Vdekja ėshtė njė fenomen qė gjatė gjithė historisė njerėzore e ka preokupuar njeriun dhe me tė janė marrė shumė dijetarė. Megjithėse kanė folur shumė, askush nė kėtė botė nuk mund tė na japė njė mendim tė saktė rreth vdekjes, pasi askush nuk e ka provuar vetė, por thjesht niset duke parė tė tjerėt. Njerėzit i frikėsohen vdekjes, pasi u duket se pas kėsaj, jeta e tyre nuk do tė vazhdojė mė, por njė besimtar i vėrtetė duhet ta presė me kėnaqėsi vdekjen, pasi ajo ėshtė kalimi qė ai do tė bėjė nga belatė e kėsaj botė nė tė mirat e Xhennetit. [B]Allahu thotė nė Kuran: Secili shpirt do ta shijojė vdekjen, e shpėrblimet tuaja plotėsohen Ditėn e Kijametit. Kush i shmanget zjarrit e futet nė Xhennet ai ka arritur shpėtim, e jeta e kėsaj bote nuk ėshtė tjetėr pėrveēse njė pėrjetim mashtrues. [/B][/FONT] [FONT=Arial]Gjatė gjithė jetės, njeriu duhet tė pėrpiqet me punė tė mira dhe Allahu me mėshirėn e Tij ia pranon tė mirat. Njė ditė, njė njeri i mirė u nis pėr nė treg. Bėri llogarinė nė shtėpi dhe mori me vete aq para sa mendoi se i duheshin, por kur arriti atje pa qė paratė nuk i dolėn. Kur pa kėtė, ky person filloi tė qajė pėr njė copė herė tė gjatė. Njerėzit qė ndodheshin pėrreth u ēuditėn dhe i thanė se nuk ishte e vendit tė qante pse nuk i dolėn paratė, por a e dini vėllezėr tė dashur, se cila ishte pėrgjigja e tij? Ai tha: Mos kujtoni se kėto lotė janė pėr kėtė botė! Duke parė llogarinė e sotme qė nuk mu pėrputh me parashikimin tim, vallė a do tė pėrputhet llogaria e kėsaj bote me atė tė botės tjetėr? Po ne tė dashur vėllezėr, a e kemi bėrė llogarinė tonė? A e kemi menduar se ndoshta llogaria nuk do tė na dalė? Por duke mbajtur shpresėn tek Allahu, shpresojmė qė Ai me mėshirėn e Tij tė na falė. [B]Allahu thotė: O robėt e Mi, qė e keni ngarkuar veten me shumė gabime, mos e humbisni shpresėn nga mėshira e Zotit, pasi Allahu i fal tė gjitha gjynahet. Ai ėshtė Falės e Mėshirues.[/B][/FONT] |
Titulli: Si tė vdiset
panta_rhei
Nuk eshte problemi qe une spo e kuptoj shembujt e tu panta, te njejten gje e kam thene edhe vet. Mirepo juve vdekjen e definoni si nje mundesi brenda dukuris se njeriut.Ndersa une vdekjen nuk e definoj si mundesi ne vete brenda dirigjimit njerezor por si nje dukuri e pamvarur qe ndodhe kur do i vije momenti. Ajo qe mundohem une te sqaroj eshte se njeriu nuk e ka kete mundesi ne kuptimin e plote te fjales por kjo dukuri ndodhe jashta mundesive te tije. Perndryshe po te themi eshte mundesi brenda dukuris njerezore do themi , ka mundesi te ndodhe por edhe mund te mos ndodhe fare , e kjo nuk eshte e vertet pasi ajo do ndodhe dhe nuk i pershtatet tipit te nje mundesie. Nese flet per mundesin e ndodhjes kohore ketu qdo njeri eshte dakort dhe kete e sqarojne edhe shembujt qe ofrove. Pra ajo eshte nje Dukuri ne vete qe ndodhe dhe mund te na i bej neve te pamundshme mundesit tona qe i kemi ne plane. Kaq per kete perceptim timin. |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=Reana]Ehhhh.. dmth sipas teje frika nga vdekja dhe roberia shpirterore e mendore, si gje e pa-evitueshme, a????
nuk besoj se te gjithe me ne fund, te bien pre e frikes....frika eshte implant i evolucionit dhe nuk mundemi ta eliminojme, por sdo te thote [B][U]se te gjithe [/U][/B]perfundojme duke djegur bibliotekat ne emer te librave religjioze qe premtojne jeten e perhershme.... [B]jam e bindur ne ate qe ka elaboruar me lart Sakra, qe ne aglishte definohet si "the only CONSTANT in nature is change" (e vetmja konstante ne natyre eshte ndryshimi).[/B] e nen ligjet e natyres per ndryshimet, egzistojne individe qe nen presionin e frikes, ndryshojne qendrimet, opinionet e tyre.... por ne rastin e Khajamit, nuk arrij te identifikohem me friken e tij aspak:biggrin: , e as me konsekuencat e asaj frike per talentin e tij poetik:tongue: ! frika e tij nga vdekja=vdekjen e tij intelektuale e aktuale para vdekjes fizike!!![/quote] Para qe t'elaborohej nga Sakra dhe para se t'shkruhej dhe percaktohej ne anglisht kjo ide (pasohej dhe sinonimizohej) ; kete ide e kan shfaqur t'paret kozmologet dhe atomistet e antikitetit grek . Gjegjesisht idene se [B]"VETIA ABSOLUTE E PERGJITHESHME E NATYRES ESHTE LEVIZJA"[/B] e ka perhapur filozofi grek [B]Herakliti [/B]( i Efesit) [B]"Cdo gje gjendet ne levizje" [/B](Panta rei): Poashtu dhe Phanta_rei - elaborimin e tij , e ka bere dhe strukturuar mbi parime dhe kategori nocionesh te huazuara nga filozofia ekzistencialiste ; si psh : DROJA , FRIKA, TRISHTIMI, ANKTHI, e ARDHMJA E PANJOHUR (e paprcaktuar), TJETRI (si konkurrues dhe ferr i lirise personale)... jane disa nga nocione kategorish qe kane perdore perfqaqesuest e kesaj filozofie per t'shpjeguar njeriun si qenie ekzistenciale (e lire) , te cilen e percjelle perhere mendime te ndruajtura frika , paqartesia , ankthi mbi perspektiven e panjohur, te keqen (luftrat), vdekjen .. etj. (qe Karl Jaspers me nje fjale i emerton si Situata Kufitare ) . :rolleyes: :confused: |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=panta_rhei]
[I]"[B]Mendoj se njeriu ėshtė mundėsi, mundėsia e vetvetes, edhe qė i paraprin vazhdmisht vetvetes (qysh kanė thanė edhe shumė njerėz tė menqur). Pra Njeriu vazhdmisht ėshtė nė barazpeshė pėrballė mundėsive qė ende nuk i ka realizu. [/B][/I] [I]Por pėr njeriun ekziston njė mundėsi... njė mundėsi e cila iu jep fund krejt mundėsive tė tjera. Dhe kjo mundėsi ėshtė - Vdekja."[/I] Pra, "ka mundėsi"![/quote] "Ne ekzistencialistet ateiste jemi te bindur se ekzistenca i paraprine esences" [B]Zhan Pol Sartri[/B] Parimi i ekzistences : "njeriu nuk eshte asgje tjeter , vecse ai cfare e ene veten " (Sartri) Sipas kesaj ideje, s'pari cdo gje duhet t'ekzistoj , e me pastaj me kohe te vije e te behet esence ... Sipas ekzistencializmit , njeriu ne fillim nuk eshte fillimisht "nje esence e gatshme" , cila si e tille vazhdon vetem t'jet , te qenesoj .... Perkunder kesaj njeriu ekziston si nje projekt , i cili me kohe realizohet duke u bere ai qe ne te vertete eshte ... Sikur njeriu qe nga fillimi te ishte esence , te qenet e metutjeshme te tij , nuk do te kishte kuptime dhe do te ishte nje kotesi ... Perdallim nga esenca te cilen e karakterizon vetem hapesira ( jo dhe koha) . Ekzistencen e karakterizon pikerisht koha ... [B]Martin Hajdeger [/B]thote: "trajta themelore e ekzistences eshte jo hapsira , por koha" . |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=LABI]Para qe t'elaborohej nga Sakra dhe para se t'shkruhej dhe percaktohej ne anglisht kjo ide (pasohej dhe sinonimizohej) ; kete ide e kan shfaqur t'paret kozmologet dhe atomistet e antikitetit grek .
Gjegjesisht idene se [B]"VETIA ABSOLUTE E PERGJITHESHME E NATYRES ESHTE LEVIZJA"[/B] e ka perhapur filozofi grek [B]Herakliti [/B]( i Efesit) [B]"Cdo gje gjendet ne levizje" [/B](Panta rei): :rolleyes: :confused:[/quote] [SIZE=2][B]Konstantat[/B] jane definicione shkencore e jo filozofi![/SIZE] [SIZE=2]Shprehja qe kam perdore ne anglisht, eshte ligj i natyres, e nuk i referohet filozofise antike greke.[/SIZE] [SIZE=2]Poashtu, nuk kishte te beje me ate se kush i pari erdhi tek ideja/filozofia per ndryshueshmerine e gjerave, por shkurt ishte nje permbledhje/mbeshtetje e shkrimit te Sakres, me nje konstatim shkencor.[/SIZE] [SIZE=2][/SIZE] [SIZE=2]prej kendit shkencor nuk mund te pohojme nje gje, per cka nuk ka fakte. [/SIZE] [SIZE=2]shkencat natyrore kane nevoje per fakte materiale dhe per eksperimente per te demantuar nje realitet shkencor.[/SIZE] [SIZE=2][B][U]Shkenca versus Filozofise[/U][/B][/SIZE] [SIZE=2]Prej kendit filozofik, mjaftojme te kemi nje ide, sqarim te nje lloji mbi dicka dhe nje numer simpatizantesh qe e pelqejne idene.[/SIZE] [SIZE=2]shembull- [U][B]vetevrasja:[/B][/U][/SIZE] [SIZE=2]ne filozofine religjioze katolike, eshte mekat i pafalshem qe denohet me ferr te pafund. [/SIZE] [SIZE=2]Ne filozofine lindore te islamit, vetevrasja ne raste te caktuara mund te shperblehet edhe me parajse edhe me virgjeresha....phaaaaa...:biggrin: [/SIZE] [SIZE=2]e kush ka te drejte????[/SIZE] [SIZE=2]shkencerisht-asnjera pale sepse shkenca nuk mund te demantoje asnjeren prej ketyre filozofishe.[/SIZE] [SIZE=2]ndersa ne aspektin filozofik- te dy palet; varesisht kujt mendja yne e shkrete vendose ti besoje!!![/SIZE] [SIZE=2]Perderisa 1+1=2, eshte njejte sikur ne Arabi, si ne Tunguzi, si ne Amerike si ne Afrike, ....:wink: !!!![/SIZE] |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=Reana][SIZE=2][B]Konstantat[/B] jane definicione shkencore e jo filozofi![/SIZE]
[SIZE=2]Shprehja qe kam perdore ne anglisht, eshte ligj i natyres, e nuk i referohet filozofise antike greke.[/SIZE] [/quote] Garant po t'a konsultojme etimologjine , do t'kuptojm qe dhe vet fjala "ne fjale" i ka rrenjet ne antikitet (u shpike nga kjo fare filozofia-spekuluese) ...:biggrin: :wink: |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=LABI]Garant po t'a konsultojme etimologjine , do t'kuptojm qe dhe vet fjala "ne fjale" i ka rrenjet ne antikitet (u shpike nga kjo fare filozofia-spekuluese) ...:biggrin: :wink:[/quote]
[SIZE=2]A po konkludon se per te qene dicka valide, duhet ta kete burimin ne Greqine antike:tongue: ,[/SIZE] [SIZE=2][/SIZE] [SIZE=2]apo se cdo gje shkencore paska burimin nga spekulimet filozofike???:biggrin: [/SIZE] [SIZE=2][/SIZE] [SIZE=2]etimologjia e fjales, [U]as nuk ia jep as nuk ia humb[/U] validitetin shkencor nje konstatimi shkencor...ne Fizike etimologjia nuk luan asnje rrol![/SIZE] [SIZE=2]Perndryshe, pergjate historise fjalet perdoren ne konotacione te ndryshme, dhe domethenia e tyre ndryshon/evoluon me kohen (kete mundet ta konfirmoje cdo linguist i denje!!!) [/SIZE] [SIZE=2][/SIZE] [SIZE=2]E me ne fund, a vendosi dikush si te vdiset???[/SIZE] |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=Reana]
[SIZE=2]apo se cdo gje shkencore paska burimin nga spekulimet filozofike??? [/SIZE] [SIZE=2]etimologjia e fjales, [U]as nuk ia jep as nuk ia humb[/U] validitetin shkencor nje konstatimi shkencor...ne Fizike etimologjia nuk luan asnje rrol![/SIZE] [SIZE=2]Perndryshe, pergjate historise fjalet perdoren ne konotacione te ndryshme, dhe domethenia e tyre ndryshon/evoluon me kohen (kete mundet ta konfirmoje cdo linguist i denje!!!) [/SIZE] [SIZE=2]E me ne fund, a vendosi dikush si te vdiset???[/SIZE][/quote] Filozofia eshte nana e t'gjitha shkencave , ndersa pozitivizmi (mendimi-shkencorja) fryt (femije) i saj ... :biggrin: Vetem se cdo gje e percjellet dhe shpjegohet , ka nje histori paraqitjeje , krijimi dhe zhvillimi (parimi kauzal) ... NJERIU eshte qenie SIMBOLIKE ... E vetmja qenie (biologjike) qe krijon SIMBOLE dhe VEGLA... Per t'shprehur nje dukuri (fenomen) cofte natyror cofte shoqerore, ne periudha dhe kontekste te ndryshe kohore mund t' jene perdorur sibole te ndryshme , per t'a identifikuar nje dukuri/fenomen. Semiologjia - shpjegon , e bene carte dallimin ne mes SIBOLIT dhe SHENJES Vetem se per kete gje (punen e vdekjes) ende s 'kam mendu ... Nje here me shume dominon instikti i biofilise tek une :biggrin::biggrin: |
Titulli: Si tė vdiset
[quote=LABI]
Vetem se per kete gje (punen e vdekjes) ende s 'kam mendu ... Nje here me shume dominon instikti i [B][U]biofilise[/U][/B] :biggrin::biggrin:[/quote] e cka nese dicka e humb vitalitetin origjinal:biggrin: ??? cka ben pastaj??? a humb edhe terhqeshmeria? |
Te gjitha kohėt janė nė GMT +1. Ora tani ėshtė 23:31. |
Powered by vBulletin Version 3.8.7
Copyright ©2000 - 2025, Jelsoft Enterprises Ltd.