pa jete, kur zerin tend nuk e degjoj....
Me humbet drita, gezimi, ndiej qe dhimbja me mbush cdo cep te shpirtit.
Mungesa jote me mund , me ben te dorzohem perpara loteve te vetmise dhe te udhetoj ne detin e harrimit ashtu si kur me pare nuk e kam bere.
Ti ke haruar se zemren time e ke marre , se ajo cdo cast eshte prane teje , te peshperit se te do , degjoje, indiferent ndaj atij zeri mos qendro.
Duhet ti bej ball vetmise, harrimit tend, braktisjes se largesise .
Te lutem mos ik, pa ty mbytem me veten dhe e gjalle vdes.....