Titulli: Poezi nga Selvija
Ishte Nata Jon E Fundit
Ishta nata jon e fundit
Kur mė the se mė s'tė dua
Prita se do t'rridhnin lotėt
Por spat lot nė faqe tu
Dhe s'tė erdhi keq pėr mua
Ishte nat dhe shiu binte
Shum ngadal dy fjal i fole
Me dy fjal ma vrave zemrėn
Dhe shpejt ike ulargove
Krejt qka patat ti mi more
Sikur veq njė her tė flisja
S'dua tjetėr prej ksaj bote
Sikur veq tė mė kuptoje
Sa mė mungon buza jote
Qe spo mund te jem afer sante...
|