Titulli: Vargje nga autori Xhelal Ferizi
Kush jam un nese nuk dua te jem un
autori xhelal ferizi
kush jam un nese nuk dua te jem un
as nese nuk dua te jem ti
as ti te jesh un
por as un te jem un
kush jam
e nuk dua te jem askushi askund
dhe jam
sepse i detyruari mund
mė bėn te jam
gjithkund
pse jam
gjithkundi askun d
i tillė perse e pendimi nuk ka fund
dhe jam
i shuar e ringjallur mbi dhe
q esht kjo loje e pa fund
cilet jemi ne
neper iluzion duke u perkund
sa pritje e kotė
nga askundi ne askund
qfar hapi shpresues ne ket botė
un
perse
mbi nje te pa fundme rrotė
perse te jem un nga un e ne un
te riinkarnohem neper secilen botė
dhe perseri ne ndonje botė tjeter un
dhe prap un
a nuk esht kjo nje rrote
nga mundi ne mund
qe sillesh neper lot
dhe ne fund nji fund
ku esht kuptimi
dje pardje e sot
edhe kur dua te jem vet pendimi
me sjell nji far loje qe te jem un
neper botė
nga ringajllja ne ringjallja ne per botra me ploje
per se o vetedije me shkund
e me ben aq te zgjuar
sa q ete mos dua te jem i asnji bote
e ti as un nuk dua te jem
perse neper shekuj e mote
ky detyrim i mallkuar
neper un te hyj me aq analiza
llogari ne vet qenje e materje duke kerkuar
sepse dua te jem un
e kur llogaris nuk dua te jem
perseri nuk dua te jam ai qe jam
si do qe te jem
nuk dua nuk dua
te jem
as un djehja as sotja
edhe sikur per gjithkajat te kem ilaq e mehlem
nuk dua te jem qenje
qe shkon neper lot e shpresa
me mire hiqi te jem
se sa un
per do far
kohore shtresa
i lindur ne farė
jo jo qe besa
nuk dua te jem un as bimė
per do te caktuara instiktive interesa
nuk dua te behem i ksaj bote ugar
te me han shekulli i lotit
te me han koha me kanibal
te me tallin shekujt barbar
fushe e dhe e gure e mal
veq pse e don deshira e zotit
te vuaj si qenje
te bej mir e keq
e te me denoj e te me fal
me mir te jem hiqi
se sa neper shekuj te vdes e te ringjallem ngadal
te tallet me mua shundi e kiqi
te jetoj duke then me fal
mbi koke te me rrin shpata kohore e vdekjes e qekiqi
e nga mundi ne mund pa i ndal
koha gjygj duke mu be
shekkulli me teatrin e vet me mua duke u tall
njeri te me quaj mbi dhe
te me msbhrjll e ushqen e ujit me lot e hall
te me mashtroj me pak buk e fe
qe te ndrrohem neper rrinkarnime si sherbtor e hamall
te lutem e te te qaj me mallė
per nje jet me te mir e te re
nga mashtrimi ne premtim e hall
me gzimi
e me vajin rrreke
kur do qe te duan stinet me u tall
her diell e her sterra duke sjell per ne
nuk dua te jem jo
nuk dua
te jem un mbi dhe
i keqi prore te pallė
e un digju per atdhe
nga litari ne litar
qajė me denesje e mallė
ne mjegullat e mosmirnjohjeve per se gjalli duke u pre
e ti digj e brit prej e kall
e kthehu ne seclen fe
bėhu me shum se un kombtarė
pasi ke ghri e ke pre
e un atdhetar e rrogtarė
nga koha ne kohė duke u pre
sa her qe vijn shekujt mashtrimtar
vyshku e shkriju ne hall
un pereri verarė e i vetvrarė
e ferra lule mbi dhe
urithi prore i parė
e zogu plagosur mbi atdhe
zjgjyri veshet me arė
e un me hije varri
prore i huaj
nesecilin komb e fe
per se te jem un e uni
te vuaj
si qyqja ne majė qarri
shekujt lirė me me ble
kur dua un te jem
perseri
me vjen persri nje vetevtete
qe te mos jem un
sa keq qe flas vet me vete
sa duhet shprese e pa fund
qe te merrem me do adete
mundi prore ne mund
me mir te mos jem un
gjithqkaja le te me shkund
me fund
qe te mos flas
neper secilen kohe
qe te mos pelcas
prore
vet me vete
as ku te mos i gnjas
e te mos ngas
pas nje jete
qe esht nji far pete
mizore
qe mbulon shum sekrete
un neper iluzione kohore
nuk dua te jem un
neper vrapet kohore
ec e ec neper pritje
q' far bote
me shpresa terthore
qe te detyron te mos jesh un e un ti
edhe uni ne vetvete
sepse vet ajo qe e qenshmja pse jam
mė bėri tė jem un
qe te mos dua te jem
sherbtor ne keto adete
vetem pse shekujt duan
te ken figura
ne froma njeriu
qe ai prore te vuan
prandaj mashtrimi kohor
pa veshtrisi mbiu
per te nxite ne iluzione ne per do ura
qe fund nuk kan
neper un e ti
duke mos dashur
qe as ti un e as un ti te mos jam
q jan kto katrahura
nga hapi ne hap i drjtur t e rri
kur vjen shpata e fundit
qe nuk me len ma te ngris dolli
me lot
hidhrimi e gezimi
e jete ma te mos pi
por te me han nen dhe pelimi
i krymbave te bardh e te zi
e te me pres perseri rriinkarnimi
ushqim i shekujve te behem me te rrejshme dolli
neper do shpresa takimi
mundin tim te pi
e te nxitem ne shpresa
e her mbas mundimi
rob i sherbimit te rri
vetem pse keshtu e do nji far kohorė mashtrimi
qe loja te luhet deri ne pa fundsi
qfar qenka ky far kuptimi
q' jan keto interesa
kush jam un qe nuk dua te jem un ependimi
qe nuk te kerkoj ma shpresa
a me kupton ti o varg i imi
EDHE SIKUR JETA TE KET VETEM MELMESA
perseri te merr pendimi
e te duket gjithqka shkurt e rrshqitshem si vesa
ky esht njerzimi
nga jet ne jete hi
e ringjallje
i uritur per interesa
prandaj nuk dua te jem un e pendimi
dua tejem hiqi
nga hiqi ne hiq te rri
nuk dua te jem
as imagjinim e i qenshmi
imagjinimi
as ne askund as tjeterkund
per se te jem mund
e un
se nuk dua te jhem ai qe jam
ne ket kohė e lojė kiq e shund
me mir si hiq
se prore me vrap
nga mundi ne mund
neper shekuj te me quajn vrap
qe ringjallem neper lot e marr fund
nga auori xhelal feizi ne mergim
|