Titulli: Reflektime
Ju bjen njehere taljanit edhe gjermanit me fjete ne te njejten dhome hoteli.
Shtrihen secili ne shtrat te vetin, me drite te fikur, nderkohe gjermani po thot "ne kete dhome ajri me duket shume i zėnė, prandaj duhet ta hapim dritaren qe te ajroset dhoma". Italiani kategorikisht po kundershton "nuk ben kurrsesi sepse eshte teper ftohte, dhe se rrezik do te ftofeshin".
Gjermani nuk e ēon ma gjate per zgjatet pak e kap kepucen edhe te gjuajti e te beri xhamin spirra-spirra.
"Eh, qitash m'u mbushen mushkerite me ajer te fresket" tha gjermani edhe fjeti qetė-qetė.
Italiani gjithė natėn nuk fjeti duke kercellitur dhembet nga te ftohtet.
Kur u ngriten ne mengjes, panė spirra-spirra xhamin e pasqyres qe gjendej prane dritares se paprekur.
Pra,
krejt eshte ēeshtje e perceptimit.
Njerezit, zakonisht, ndjehen, mendojne edhe veprojne qashtu qysh deshirojne apo urrejne, ose qashtu qysh kujtojne, e jo qashtu qysh eshte realiteti.
__________________
O shpirti im, mos ėndėrro pėr jetėn e pavdekshme, por shterro fushėn e sė mundshmes.
|