Gjithnje ne shenje te dites se 8 Marsit.
Jetonin se bashku 5 vllazen. Te martuar secili.
Se fundi, nje muaj me pare ishte martuar edhe vllau me i vogel, qe kishte marre nje nuse te re eteper te bukur. Aq te bukur saqe vllaznit tjere dojshin me plase prej inati.
Vjen daja i ketyre vllaznive nje dite, pėr vizite te nipat.
Po u sherben nusja e re me kafe e ēaja.
Kur mbeten veē burrat ne ode, po i thote daja ketij te voglit:
- Euu nip bre hallall ta baft zoti se fort nuse te bukur paske marr.
Vllau i madh nuk u durua prej inatit, e duke e shtremberuar buzen po thote:
- po bre daj, e bukur, po s'po ditke me gatu.
Kur e degjoi ashtu, i plasi zemra ketij te voglit e iu kthye dajes:
- o daj, une e kam marr pėr me e q*, se sa pėr me gatu kishna shku ne Has e kishna marr ni furragji qe ta kish rras buk krejt katunin.
