E dashur Murgesha jam plotesisht me mendimin tend (shkrimin e fundit).
Jo qe nuk jemi te pagabueshem por jemi perdite te gabueshem, here me pak e here me shume sado qe te perpiqemi te mos gabojme ne jete.
Neqoftese pajtohemi se njeriu meson sa te jete gjalle athere duhet te pajtohemi me faktin se njeriu permiresohet sa te jet gjalle. Natyrisht kjo vlen per njerezit qe i kane keto parime ne jete.
A jam e ashper ndaj vehtes?
Derisa perpiqem te permirsoj gabimet e mia athere sigurisht qe i pranoj ato. Pranimi i gabimeve nuk don te thote (mendimi im) se duhet te behet me fjale, fraza (megjithse jane te deshiruesheme per nje pjese te njerezve). Pranimi i gabimit behet edhe me veprime. Per veti mua me mjafton qe shoku ose shoqja e mire, mos te me kerkoje falje me fjale por sjelljet e saj/tij te pendimit mjaftojne per ta ngrohe zemren time dhe te fale.
Tjesht nuk jam e ashper ndaj vetes per shkak te gabimeve te mia por kam shume kujdes qe mos ti perseris ato, qofte gabimet qe i kam be ndaj dikujt ose ato qe i kam be ndaj vetes.
|