Shiko Postimin Tek
Vjetėr 01-12-08, 10:46   #6
~AnnA~
The End !
 
Avatari i ~AnnA~
 
Anėtarėsuar: 11-11-08
Vendndodhja: atje ku ndjehem e huaj...
Postime: 7,509
~AnnA~ i pazėvėndėsueshėm~AnnA~ i pazėvėndėsueshėm~AnnA~ i pazėvėndėsueshėm~AnnA~ i pazėvėndėsueshėm~AnnA~ i pazėvėndėsueshėm~AnnA~ i pazėvėndėsueshėm~AnnA~ i pazėvėndėsueshėm~AnnA~ i pazėvėndėsueshėm~AnnA~ i pazėvėndėsueshėm~AnnA~ i pazėvėndėsueshėm~AnnA~ i pazėvėndėsueshėm
Gabim Titulli: Imuniteti aktiv dhe ai pasiv

SISTEMI I KOMPLEMENTIT



I. FUNKSIONET E KOMPLEMENTIT

Historikisht, termi komplement (C) apo sistemi I komplementit (SK) ėshtė shfrytėzuar pėr t’iu referuar komponentės termolabile tė serumit, e cila ka qenė e aftė qė tė shkatėrroj bakteret (kjo komponentė e humb aktivitetitn nėse serumi nxehet pėr 30 minuta nė 56˚C). Megjithatė, sot dihet se sistemi i komplementit kontribuon nė mbrojtjen e organizmit edhe pėrmes rrugėve tjera. SK mund tė ndihmojė procesin e fagocitozės pėrmes opsonizimit tė baktereve; rekrutimit dhe aktivizimit tė qelizave tė ndryshme, pėrfshirė kėtu edhe qelizat polimorfonukleare dhe makrofagėt; pjesėmarrjes nė rregullimin e pėrgjigjes imunitare pėrmes antitrupave si dhe mund tė ndihmoj nė eliminimin e produkteve tė fundit siē janė komplekset imune dhe qelizat apoptotike. SK, poashtu mund tė ketė efekte tė dėmshme pėr makroorganizmin (strehuesin); kontribuon nė procesin inflamator dhe dėmtimin indor si dhe mund tė provokojė proceset anafilaktike.

SK, pėrbėhet nga 20 proteina tė ndryshme tė serumit (tab.1), tė cilat prodhohen nga qeliza tė ndryshme, pėrfshirė hepatocitet, makrofagėt dhe qelizat epiteliale tė zorrėve. Disa nga proteinat e SK lidhen pėr imunoglobulinat apo komponentet e membranės qelizore. Tė tjerat janė proenzime, tė cilat, kur aktivizohen, lidhen pėr njė apo mė shumė proteina tjera tė SK. Nėse ndodhė kjo ndėrlidhje, nga disa proteina tė SK ndahen pjesėza (fragmente), tė cilat aktivizojnė qelizat e tjera, rrisin lėshueshmėrinė vaskulare apo shkaktojnė opsonizmin e baktereve.


RRUGĖT E AKTIVIZIMIT TĖ SISTEMIT TĖ KOMPLEMENTIT

Aktivizimi i SK mund tė zhvillohet nėpėrmjet katėr rrugėve (Figura 1): rrugės klasike, rrugės sė lecitinės, rrugės alternative dhe rrugės sė lizės apo rrugės sė atakut membranor. Rruga klasike dhe ajo alternative pėrcillen me aktivizimin e C5 konvertazės dhe rezultojnė me prodhimin e komponentės C5b, e cila ėshtė esenciale pėr aktivizimin e rrugės sė atakut membranor.

A. RRUGA KLASIKE

Aktivizimi i komponentės C1

C1, ėshtė proteinė me shumė njėsi e cila nė vete pėrmban tri proteina tė tjera (C1q, C1r, C1s). Kjo proteinė lidhet pėr regjionin Fc tė molekulės sė IgG dhe IgM, i cili regjion mė parė ka hyrė nė interaksion me antigjenin. Jonet e Ca++ dhe Mg++ janė tė domosdoshme pėr realizimin e lidhjės sė komponentės C1 me antitrupat, ndėrsa kjo lidhje nuk mund tė ndodhė me antitrupat tė cilėt nuk janė tė lidhur me antigjenet. Nė disa raste komponenta C1 mund tė lidhet me imunoglobulinat e grumbulluara edhe pa praninė e kėtyre joneve (p.sh. IgG e grumbulluara). Kjo lidhje mund tė realizohet pėrmes komponentės C1q e cila duhet gjithsesi tė jetė e lidhur me sė paku dy molekula tė antitrupave pėr tė qenė fikse. Lidhja e komponentės C1q rezulton me aktivizimin e komponentės C1r e cila mė pas aktivizon komponentėn C1s. Rezultati i gjithė kėsaj ėshtė formimi i komponentės C1qrs aktive, e cila nė fakt paraqet njė enzim, i cili do tė ndanė komponentėn C4 nė dy fragmente C4a dhe C4b.



Aktivizimi i komponentės C4 dhe C2 (gjenerata e C3 konvertazės)

Fragmenti C4b i krijuar do tė lidhet pėr membranėn qelizore derisa fragmenti tjetėr C4a do tė lirohet nė ambientin mikroqelizor. Komponenta ‘’C1qrs’’ do tė veprojė edhe nė komponentėn C2 duke e ndarė atė nė dy fragmente tė reja, C2a dhe C2b. Fragmenti C2a lidhet pėr membranėn qelizore, sė bashku me fragmentin C4b, ndėrsa fragmenti C2b lirohet nė ambientin mikroqelizor. Rezultat i bashkėveprimit tė fragmenteve C4bC2a ėshtė krijimi i C3 konvertazės, e cila mė pas do tė vepron nė komponentėn C3 duke e ndarė atė nė fragmentet C3a dhe C3b.



Aktivizimi i komponetės C3 (gjenerata e C5 konvertazės)

Fragmenti C3b sė bashku me C4b dhe C2a do tė lidhen pėr membranėn qelizore, ndėrsa fragmenti C3a lirohet nė ambientin mikroqelizor. Bashkėveprimi i fragmenteve C4bC2aC3b rezulton me krijimin e C5 konvertazės e cila njėherit paraqet edhe fundin e rrugės klasike tė aktivizimit tė komplementit.

Shumė produkte tė rrugės klasike tregojnė aktivitet tė fuqishėm biologjik dhe nė kėtė mėnyrė ndihmojnė nė mbrojtjen e organizmit. Disa nga kėto produkte mund tė shprehin edhe efekte tė dėmshme, nėse prodhimi i tyre ndodhė nė mėnyrė tė pakontrolluar. Nė tabelėn 2 janė pėrgjithėsuar aktivitetet biologjike tė komponenteve tė rrugės klasike.

Nėse rruga klasike nuk kontrollohet mė tutje, do tė vazhdojė prodhimi i fragmenteve tė tjera tė sistemit tė komplementit (C2b, C3a dhe C4a). Prandaj, duhet tė ekzistojė patjetėr njė mėnyrė e cila e rregullon aktivitetin e rrugės klasike tė aktivizimit tė komplementit. Tabela 3 pėrshkruan rrugėt pėrmes tė cilave rregullohet aktiviteti i rrugės klasike.
Rėndėsia e komponentės C1-INH nė rregullimin e aktivitetit tė rrugės klasike mė sė miri shihet te rastet kur mungon kjo komponentė. Ėshtė vėretjur se mungesa (deficienca) e komponetės C1 INH pėrcillet me zhvillimin e sėmundjes sė angioedemės hereditare.
__________________
Ø°ŗ©©ŗ°ØØØØØØ°ŗ©©ŗ°ØØØØØØ°ŗ©©ŗ°ØØØØØ°ŗ©©ŗ°ØØØØØØØ °ŗ©©ŗ°ØØØØØØØ°ŗ©©ŗ
Kush me lendon me ben te forte...Kush me kritikon me ben te rendsishme...Kush me ka inat me ben te ēmuar..........
ø.•“ø.•“Ø) ø.•*Ø)
(ø.•“ (ø.•“ .•“ : (“ø.•*“Æ`*•-->>>> …~ A n n A ~…
ؘ"ŗ••ŗ°"˜Øؘ"ŗ••ŗ°"˜Øؘ"ŗ••ŗ°"˜ØØؘ"ŗ••ŗ°"˜ØØؘ"°
~AnnA~ Nuk ėshtė nė linjė   Pėrgjigju Me Kuotė