Shpresa vdes ne porten tende!
Pashe gjithesine si nje varr te ngushte
Mbuluar ngado me simbole prangash
Pashe syte e mij veshur me mjergull
Mjegull te bardhe si cerdhe merimangash.
Pashe diellin te humbe nen re
Pashe henen, tutje pas nje brinje
Pashe edhe akujt qe qanin per ne
Qaje dhe ti sa akujt i shkrije.
Qaja, dhe lotet me rrjedhnin si lum
Plot dhimbje, ngaterruar me mjergull
Te kembet e tua bota merr fund
Ne porten tende, shpresa mbetet vdekur.
__________________
Atij qe Zoti si jep drite ska drite per te.
|