Pershendetje,
Une kam pare shum familje shqiptare qe jetojne ketu ne Gjermani qe nuk e tregojne vetin krenar se jane shqiptar. Eshte mjerim i madh kur shkon te disa familje dhe femijet e tyre hiq ose mezi qe e flasin gjuhen e nenes, gjuhen shqipe, e cfare presim na me prej atyre femijve te femijve te tyre,me vjen keq qe po them por asimilim. Prindet jo qe nuk i qortojne femijet e tyre qe flasin ndermjet veti gjermanisht por, perkundrazi e ndjejn vehten shum krenar. Me ka ra rasti kam qen te nje familje shqiptare tek nje vajze qe njoftova dhe u kam fol dy femijeve aty shqip, pergjigjen ma kethyen ne gjuhen gjermane se nuk po te kuptojme cfare na the. I kam then njerit prind: Si eshte e mundur qe djali dhe vajza nuk e din gjuhen shqipe? Mu pergjejg, Cfare i vyn. Mbas pese minutave as kafen nuk e piva, u thash se kam nje termin urgjent, ika. Nuk mundesha te qendroj me aty. Pasi ne familjen time flitet shume shqip dhe me esht mesuar se asesi nuk ben ne gjirin familjare te flitet here gjermanisht e here shqip.
Edhepse shteti gjerman ka punesuar neper shume qytete te medha adhe mesues shqiptar, qe femijet te shkojne dy- tre here ne jave qe te mos e harrojne gjuhen e tyre, shume pak shqiptar i dergojne femijet e tyre.
Mendoj se e njejta gje ndodh edhe ne Amerike. Edhe atje flitet se gjendja e femijeve sa i perket te folurit te gjuhes shqipe eshte shum e mjeruar.
Une mendoj se nese Prinderit mbajn Pastertin e Gjuhes shqipe te embel mire dhe edukojn femijet me traditat dhe kulturen tane, ather nuk besoj se do humb ne diaspor indentiteti i shqipetareve.
__________________
Mikun e mire ne kohe te veshtir e ke pran, kurse miku i keq ne at kohe te len veht.
|