PDA

View Full Version : Si jan te ndertuara Bimet?


~AnnA~
25-11-08, 12:26
Bimet janė gjallesa fotosintetike shumė qelizore, te pershtatura pėr te jetuar kryesisht ne mjedisin tokesor.
Siē dihet bimet gjatė veprimtarise se tyre, thithin nga toka kripera minerale dhe ujė dhe me pas i percjellin ato ne pjeset fotosintetike mbitokesore. Funksione te tjera janė aftėsia pr rritje, kryerja e fotosintezez, depozitimi i lendeve rezerve, sigurimi i funksionit mbėshtetės etj.

Pėr te kryer gjithė kėto procese, te bimet ndodhen dgrupe qilizash te veēanta ne formė, funksion e ndertim. Kėto grupe qelizash ne biologji quhen inde.

Indet bimore ndahen ne dy grupe:

1 - Indet e perkohshme, meristematike ose embrionale, qe ruajnė aftėsinė qe te ndahen gjatė gjithė jetės se bimes.

Sipas vendit ku ndodhen dhe sigurojne rritjen kėto ndahen ne:
- meristemat e majave, qe rritin ne gjatesi kercellin, deget anesore dhe rrenjen.
- meristemat anesore ose te rritjes ne trashesi(te perfaqsuara nga kambiumi, felogjeni dhe perycikli).



2 - Indet e perhershme, qelizat e te cilave kryejne funksione te caktuara por humbasin aftėsinė pėr tu ndare.
Kėto ine rrjedhin nga indet meristematike dhe sipas funksionit qe kryejne ndahen ne:
- indet e mbulimit ose te mbrojtjes
- struktura me e perhapur e kėtij indi ėshtė epiderma qe mbulon gjethet dhe kercejte e gjelbert. Ne pjesė te veēanta te epidermes ndodhen gojezat nėpėrmjet te cilave bėhet kembimi i gazeve me mjedisin. Shpesh formohen qime epidermike.
- indet e percimit
- Sigurojne qarkullim e dy limfave kryesore. Limfes se paperpunuar (uji dhe kriperat minerale) dhe limfa e perpunuar (lendet qe rrjedhin nga fotosinteza)
Pėr kėto dy limfa ka dy lloj enesh percuese.Pėr limfen e paperpunuar sherbejne gypat e drurit ose ksilema.
Pėr limfen e perpunuar sherbejne gypat e liberit ose floema.
- indet e mbeshtetjes ose mekanike
- sigurojne fortesi e qendrese.
Kolenkima siguron qendrese ne kercej e gjethe tė reja.
Sklerenkima, e perbere nga qeliza te vdekura qe formojne fibrat ose fijezat.
Sklereidet, ndeshen kryesisht ne tulin e frytit te dardhes, ftoit etj
- indet parenkimore
- Janė qelizat qe perbejne tulin e gjetheve, fryteve e farave si dhe levoren dhe palcen.
Spas funksionit ndahen.
parenkima pervetesuse ku zhvillohet fotosinteza
parenkimat rezerve ku grumbullohet amidoni, proteina sheqernat etj
parenkimat ujembajtese, ne bimet e vendeve te thata.
parenkimat ajermbajtese, ne bimet e zhytura ne ujė
- indet te sekretimit
Quhen ndryshe tahitese dhe perbehen nga qeliza te cilat grumbullojne brenda tyre ose derdhin lende te tilla si qumėshti bimor, rreshire, tanine etj

Ndertimi i gjethes
Gjethja tipike perbehet nga llapa. nervurat dhe bishti.
Nervurat qe pershojne gjethen vendosen ne mėnyra tė ndryshme. p.sh ne gjethen e gjershise nga nervura kryesore dalin nervura te tjera anesore. te tilla nervura quhen nervura pendore.
Nervura te tjera janė nervurat pellembore (gjethja e rrapit).
Nervura paralele kanė gruri.misri etj.
.
Gjethja qe ka vetėm njė llape quhet e thjeshtė. Kur ėshtė e ndare ne gjetheza quhet e perbere.


Parenkina pervetesuese e gjethes qe ėshtė e perbere nga qeliza fotosintetike, ėshtė e ndertuar nga parenkima gardhore, ku zhvillohet pjesa me e madhe e fotosintezes, dhe parenkima sfungjerore me qeliza te crregullta e me hapėsira te mėdha nderqelizore. Kėto hapėsira janė te mbushura me gaze, avuj uji oksigjen, dioksid karboni.
Tė dy parenkimat formojne mezofilin. Mezofili ėshtė i rrethuar nga njė shtrese qelizash epidermike te ngjeshura mirė njera - tjetrėn. Kėto qeliza formojne njė shtrese te holle kutikule ose dylli mbi qelizat e epidermes. Qelizat e epidermes dhe kutikules janė te tejdukshme

Lendet hyjne e dalin ne gjethe pėrmes dy rrugėve, nga tufa enezore dhe nga gojezat
Neper tufat enezore uji dhe kriperat minerale qe vijnė nga rrenjet e kercelli hyjne ne gjethe.
Tė gjethet kėto tufa enezore janė nervurat.. ne perberje te ēdo nervure marin pjesė ksilema qe transportojne ujin e kriperat minerale dhe floema qe transportojne lenden organike..

Shnerrimet e gjethes.
Sipas kushteve te mjedisit rrethues, trajta dhe ndėrtimi i gjethes te disa bime ka pėsuar shnderrime (metamorfaza), te cilat janė te tilla sa ėshtė vėshtirė tė besosh se gjethet e kaktusit, lozet e bizeleve, luspat e qepes janė forma te shnerruara te gjethes, pra metamorfaza e saj
Bimet me gjethe mishtore quhen sekulente.

Kercelli
EShte njė organ i rėndėsishėm i bimes qe mban gjethet, lulet, frytet dhe sythat.. Kercelli kryen transportimin e lendeve nga rrenja ne gjethe dhe anasjelltas. Kercelli kryen dhe funksion mbėshtetės pėr bimen.
Kercelli mund te jetė barishtor ose drunor.

Kercelli barishtor pėrmban pak ose fare druine.
Pozicioni i drejtė i kercejve barishtore sigurohet nga turgori i qelizave, pra nga trysnia e lengut qelizor brenda mureve te qelizes.
Kercelli drunor perbehet kryesisht nga qeliza te vdekura por te forta.

Ndertimi i kercellit.
Indet kryesore qe perbejne kercellin janė indet percuese dhe indet mekanike. Kercelli i bimeve barishtore ka ndertim te ndryshėm nga kercelli i bimeve drunore.

Ndertimi anatomik e kercellit te bimet drunore.

1. Shtresa e jashtme e levores, e perbere bga indi i tapes.

2. Pjesa e brendshme e levores,e perbere nga gypat me shoshe te floemes

3. Shtresa e lenget, e perbere nga qeliza te gjalla te kambiumit. qeliza me veti embrionale ose siē quhen ndryshe meristematike.

4. Druina, e perbere nga rrathet vjetore.

5. Palca, qe ndodhet ne qendėr te brendesis se kercellit..


Indi mbulues qe quhet epiderma, mbulon gjethet dhe kercejte e rinj.. Shpesh qelizat e epidermes vdesin nga te ftohtet, prandaj nėn teformohet njė ind tjetėr mbulues, tapa. Qelizat e kėsaj shtrese i kanė muret te tapezuara, pra te papershkueshme nga ajri, uji dhe ngrohtesia..
Ne disa vende shtreza e tapezuar nderpritet nga njė grup qelizash te patapezuara e me hapėsira nderqelizore, qe ne kercell krijone disa te ngritura ne trajte thjerrezash ose lenticele. Kėto struktura i sigurojne kercellit kembimin e gazeve me amjentin rrethues.
Veē gypave me shoshe ne floeme ka dhe fibra
Kambiumi, si ind formues ndahet, dhe nga jashtė jep qeliza te floemes, kurse nga brenda jep qeliza te ksilemes ne sasi me te mėdha, duke siguruar kėshtu dhe trashjen e kercellit.
Ne zonen e drurit ka qeliza te gjalla me mure te holla, qe permbajne lende rezerve si dhe edhe ( trake) e fibra druri.
Ne kercejte e farezhveshurve, elementet kryesore te ksilemes nuk janė trakete por elemente me primitive trakeide. Ne floemen e tyre mungojnė qelizat shoqeruese

~AnnA~
25-11-08, 12:26
Ndertimi i kercellit barishtor.

Kercelli i bimeve njethelbore ka ndryshim nga kercelli i bimeve dythelbore.

Tė bimet barishtore dythelbore ka tufa percuese te vendosura ne formė rrethi. Midis floemes e ksilemes ka kambium i cili duke prodhuar floem e ksilem largon (hap) floemen e pare nga ksilema e pare.. Pėr kėtė arsye kėto lloj tufash quhen dhe tufa te hapura.

te bimet dythelbore gjatė gjithė jetės kercelli peson ndryshime nga te cilat pernmendet, shfaqja e kambiumit nga qelizat parenkimatike qe ndodhet ne zonen midis dy tufave fqinje.

Ne njė kohe te dytė ky kambium ndertufezor bashkohet me kambiumin e tufave dhe formon njė unaze te plotė.

Nga veprimtaria e dy kambiumeve formohet floeme dhe ksileme e re, pra formohen tufa tė reja percuese qe formojne e trashin kercellin.



Kercelli i bimeve njethelbore (p.sh. misri) ka njė numer tufash percuese te shperndara pa rregull ne gjithė zonen e kercellit. Ato nuk permbajne kambium prandaj quhen tufa te mbyllura dhe rrethohen nga njė shtrese e indit mekanik (qelizat e sklerenkimes), te cilat rrethoje si njė kellef te gjithė pjesen e kercellit.



Rrenja

Rrenjet janė shfaqur gjatė procesit historik te kalimit te bimeve nga mėnyra e jetese ne toke.

Tė bimet me lule rrenja shfaret qe ne embrionin e fares. Prej saj zhvillohet rrenja kryesore dhe rrenjet anesore.

Tė gjethe shjqiponja apo tek urthi (Hedera helix), vihen re edhe disa rrenje ajrore qe nuk kanė lidhje me rrenjet e vėrteta . Kėto rrenje qe lindin nga kercelli ose hjethet quhen rrenje mitake.

Tė gjithė rrenjet e njė bime formijne sistemin rrenjor te saj.

Kur rrenja kryesore ėshtė me e zhvilluar se rrenjet anesore, atėherė sistemi rrenjor quhet boshtor.. Kur rrenja kryesore zhvillohet njelloj me rrenjet anesore , atėherė siastemi rrenjor quhet xhufkor



Ne prerjen gjatesore te njė rrenje vihen re katėr zona.

1 - maja e rrenjes me qeliza meristematike

2 - zona e rritjes qe ndodhet mbi majen e rrenjes.

3 - zona e qimeve thithese

4 - zona percjellese.



Tė bimet dythelbore dhe te shumė bime njethelbore, indet perberese te rrenjes vendosen ne tre shtresa bashkeqendrore(koncentretike), ne epiderme, ne levore, edhe ne cilindrin qendror ku ndodhen enet percuese.



Epiderma qe ndodhet ne siperfaqen e rrenjeve tė reja thith ujin dhe kriperat minerale nga toke dhe i percjell ne indet e brendshme. Shpesh kutikula mungon ose ėshtė shumė e holle..

Ne njė zone te caktuar te renjes nga qelizat epidermike dalin disa zgjatime te holla qe quhen qime rrenjore. Funksioni i tyre ėshtė te thithin pjesen me te madhe te ujin dhe kriperave minerale qe merr bima nga rrenjet.

Levorja perbehet nga disa rradhė qelizash parenkimatike, te vendosura nėn epiderme. Ne kėto qeliza mungojner kloroplastet. si lende rezerve permbajne amidon dhe lende te tjera organike. pėrmes hapesirave nderqelizore te levores, ne brendesi te rrenjes qarkullon lirisht oksigjeni, i nevojshem pėr frymarrjen. Ne dallim nga qelizat e tjera te levores, qelizat e shtreses me ne brendesi janė kompakte dhe nuk kanė hapėsira ndrqelizore. Kjo shtrese qelizore formon endodermen. Hapiesira midis mureve te endodermes bėhet e papershkueshme sepse ēdo qelize e endodermes qarkohet nga njė shirit ose brez i dyllte qe quhet brezi i Kasparit., i cili ėshtė i papershkueshem nga uji.. Kėshtu qe uji dhe lendet tretura ne te, qe livizin lirisht rreth dhe brenda qelizave te tjera te llevores, duhet te kalojne domosdoshmerisht nėpėrmjet cipes se qelizave endodermike. Ne ke mėnyrė, cipat e qelizave endodermike lejojne jje hyrje te kontrolluar te lendeve ne indet percuese te rrenjes.

Cilindri qendror i rrenjes perbehet kryesisht nga inde percuese ( floeme dhe ksileme). Ai qarkohet nga njė ose disa shtresa qeliza qe formojne periciklin. Nga qelizat e periciklit kanė prejardhjen rrenjet dytesore te bimes.



Marre nga AlbShkenca