Kein Macromedia Flashplayer? Klick bitte hier!
Dardania.de
Kethu Mbrapa   Dardania.de > Shkenca > Jurisprudencė
Emri
Fjalėkalimi
Jurisprudencė Strukturat dhe konceptet ligjore qė pėrbėjnė tė drejtėn nė terėsi.



Pėrgjigju
 
Funksionet e Temės Shfaq Modėt
Vjetėr 10-03-08, 22:47   #1
Dilaver
 
Avatari i Dilaver
 
Anėtarėsuar: 29-09-03
Postime: 2,277
Dilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėmDilaver i pazėvėndėsueshėm
Gabim Ēeshtja e precedentit nuk ėshtė e prerė me thikė

Interviste me Nicolas LEVRAT, Dokotor ne te drejten nderkombetare dhe drejtor i Institutit evropian te Universitetit te Gjenevesdhene te perditshmes Le Temps.

Frederic Koller
e marte, 19 shkurt 2008


Pavaresia e Kosoves a paraqet nje precedent qe do te mund te sherbente si model per kerkesa tjera ne Ballkan ose me gjere?

Nicolas Levrat: Nga pikepamja e te drejtes nderkombetare, e vetmja e drejte qe njihet per vetevendosje eshte ajo e popujve nen sundim kolonial, e shenuar ne Karten e Kombeve te Bashkuara. Ajo synonte ne radhe te pare vendet e Afrikes dhe te Azise. Sot konsiderohet se ky proces ka perfunduar. Por, ekziston nje rast interesant, rasti i Quebec. Dy here eshte mbajtur nje referendum per pavaresine: ata perfunduan me nje deshtim, heren e dyte vetem edhe per pak. Qeveria federale kanadeze atehere i kerkoi Gjykates Supreme nje mendim mbi te drejten e kerkimit te nje referendumi te tille. Pergjigja ishte kurioze. Sipas te drejtes nderkombetare dhe nacionale, shpjegoi Gjykata, nje e drejte e tille nuk ekziston- me perjashtim te Etiopise, e cila e parasheh kete mundesi ne teori. Por, precizon e njejta Gjykate, nese dikush vendose te mbaje nje referendum, duhet te negociohet. Nuk ekziston si e drejte, por nuk eshte as e ndaluar! Ne te vertete, eshte nje pikepamje e vdekur per te drejten nderkombetare.

-A nuk ekziston nje ndarje ne interpretimin e te drejtes nderkombetare mbi sovranitetin shteteror?

- Kjo nuk eshte teresisht e re. Ka pasur precedente. Shikojeni shperberjen e ish BRSS dhe te ish Jugosllavise me pavaresimin kroat, slloven etj. Principet e medha mbi pacenueshmerine e kufinjve kane qene burime konfliktesh prej shume kohesh, qysh prej pesembedhjete vjetesh ne Evrope.


- Me nuancen qe Sllovenia dhe Kroacia ishin republika, njesi federale ne kuader te ish Jugosllavise perderisa Kosova ishte nje regjion autonom ne brendesi te Republikes serbe...


- Dakord. Por ka qene dhe rasti i Malit te Zi. Pervec te tjerash, Serbia nuk kontrollonte me Kosoven ne menyre efektive qe nga viti 1999. Kosova eshte rast i vecante. Nuk perben me te vertete nje precedent, sepse nuk ka situata te ngjashme me ate te Kosoves dhe Serbise gjetiu ne Evrope.
Por eshte e vertete se kete ceshtjen e precedentit eshte veshtire ta ndash me thike.

- Qe te dielen, Basket kane pershendetur shembullin e Kosovareve....

- Ceshtja nuk eshte dhe aq per qendrimin e Baskeve ose te Flamaneve.
Ceshtja kryesore eshte ajo e Shteteve. A do ta pranojne ata kete pavaresi apo jo. Eshte nje debat i vjeter i te drejtes nderkombetare. Nese vetem nje dhjeteshe e mikroshteteve e pranojne pavaresine e Kosoves, nuk do te mund te thonim se eshte nje Shtet. Prandaj udheheqesit e Kosoves siguruan nje liste te shteteve qe do te perkrahnin hapin e tyre, nder te cilat Shtetet e Bashkuara dhe Amerika, para se te shkonin perpara. Por nuk mund te krahasojme situaten e Kosoves me ate te Baskeve ose te Flamaneve. Dinamikat e brendshme jane shume te ndryshme.

- Serbet e Bosnjes protestuan te henen me mijera per te kerkuar pavaresine e tyre te radhes. Si do te mund tua refuzojme, gjithnje duke e ditur se do te rrezikonim mbijetesen e Bosnjes?


- Eshte nje ceshtje e hapur. Do te ishte shokante te kishte dy pesha, dy mates. Por ekziston nje ndryshim institucional mes dy situatave. Serbet nuk kontrollonin me Kosoven, perderisa Republika Srpska merr pjese ne pushtetin e Bosnje-Hercegovines.
Nese kjo e fundit do te kishte sukses te shpallte pavaresine, atehere do te shtrohej ceshtja e njohjes nga bashkesia nderkombetare. Eshte koncepti i efektivitetit. Pergjigja do te ishte politike qartazi, dhe kjo do te perbente nje brenge me te madhe per Evropen, posacerisht persa i perket integrimit. Shumefishimi i mikroshteteve do te ishte i paadministrueshem per Unionin.


- Po hapet kutia e Pandores?

- Ajo ishte vecme e hapur. Gjate zgjerimit te UE ne vitin 2004, nga 8 vendet e dala nga ish blloku socialist, gjashte Shtete ishin te reja. Mesazhi ishte dhene qe atehere.


- Jashte Evropes, a ka raste te ngjashme me ate te Kosoves?

- Eshte Kurdistani.
Pjesa qe ndodhet ne territorin irakian nuk eshte pa ngjashmeri me Kosoven ne sy te juristeve. Qe te kthehemi ne Evrope, eshte gjithashtu ndarja e territorit qipriot qe perben problem. Nese Kosova mund te shpallet e pavarur ne menyre te njenashme, atehere pse Qiproja Veriore te mos e beje? Po, ka raste ku mund te behen perngjasime, por qenesore mbetet qendrimi i bashkesise nderkombetare.

- Si interpretohet heshtja e OKB-se?

- Keshilli i Sigurimit ka qene i pazeshem pjesen me te madhe te ekzistences se vet me perjashtim te viteve te 90-ta, qe ishin nje paranteze. Roli i tij eshte te ruaje paqen dhe jo te beje te drejten. OKB-ja nuk mund te anuloje asgje, por ajo mund te denoje. Mbetet nje prerogative ne kuader te Keshillit te Sigurimit: te jape driten e saj jeshile ose jo per nje aderim ne OKB.

Por nje Shtet mund te ekzistoje si i tille pa qene anetar i saj.



Dergoi Vlora


__________________
Aj, qė shkon tuj mjellė e tuj hapė fjalė tė kqija e gergasa herė per njanin herė per tjetrin, me gojė tė kanunit thirret »Argat i keq«.
Dilaver Nuk ėshtė nė linjė   Pėrgjigju Me Kuotė
Nyje Interesante
Vjetėr 13-03-08, 14:06   #2
arton bala
 
Anėtarėsuar: 24-12-06
Postime: 1,017
arton bala i pazėvėndėsueshėmarton bala i pazėvėndėsueshėmarton bala i pazėvėndėsueshėmarton bala i pazėvėndėsueshėmarton bala i pazėvėndėsueshėmarton bala i pazėvėndėsueshėmarton bala i pazėvėndėsueshėmarton bala i pazėvėndėsueshėmarton bala i pazėvėndėsueshėm
Gabim Titulli: Ēeshtja e precedentit nuk ėshtė e prerė me thikė

Kur flitet per nje precedence, s“kemi te bejme me mź pak sesa me krahasueshmerine juridike te nje rasti me nje tjeter, konkretisht pra me pyetjen: kur kemi dy raste, te cilat faktikisht jane aq te afert me njeri tjetrin, sa qe nje trajtim i ndryshem juridik do kishte si pasoje thyerjen e nje principi juridik?

Precedenca eshte nje term qe perdoret ne lidhje me vendime gjyqesore. Me se tepermi njihe ne sistemin e jurisdiksionit anglosakson, i cili shumicen e principeve dhe normave juridike nuk i merr (si ne sistemet e juriskikisoneve se europes kontinentale) nga ligjet, por i merr nga vendimet gjyqesore, pra eshte nje case law (sistem ligjor i perfituar nga rastet/gjykimet), perderisa ky i sistemene te europes kontinentale eshte nje codificated law (sistem ligjor i perfituar nga ligjet parlamentare).

Ne sistemin angosakson (p.sh. USA, UK) per precedence flitet kur eshte ne pyetje nje rast, i cili i ngjan nje rasti te mehershem, te cilin e ka vendosur nje instance gjyqesore me e larte se instanca aktuale (per sqarim: vendimi i instances me te larte eshte obligativ per instancen me te ulet). Pra instanca me e ulet (nga hirarkia e gjyqesise) duhet pyet veten: a perfshihet rasti qe kam per vendosje nga principet qe duhet te nxjerren nga ai rasti i instances me te larte (me pasojen qe duhet te vendosi ashtu si instnca e larte), apo behet ketu fjale per nje rast te ri, i cili mund te vendoset ndryshe nga ai i instances me te larte? Nese rasti eshte identik, atehere nuk behet fjale per nje precedence, por per nje rast qe ka ekzistuar me pare dhe eshte gjykuar me pare. Nese rasti identifikohet si joidentik, atehere behet fjale per nje predecence, pra per nje rast te pa pare.

Kriteriet se kur nje rast eshte identik me nje tjeter (pra jo precedence), jane te shumeta, ka aso juridike por ka edhe aso faktike. Mirepo si formule ndihmuese vlen se per raste identike mund te flitet vetem atehere kur rasti i dyte i permbushe te gjitha ato aspekte te rastit te pare, te cilat kane qene bartese te gjykimit te rastit te pare. Nese nje aspekt bartes i rastit te pare i mungon rastit te dyte, nuk mund te flitet per nje rast identik.

Si aspekt bartes i rastit te Kosoves p.sh. jane lufterat shkaterruese shekullore e shtetit serb ndaj popullates shumice te Kosoves, te dokumentuara se paku qe nga viti 1912. Pa u marrur me aspekte tjera, mund te thuhet se Kosova per kete arsye/aspekt eshte nje rast jo-identik me p.sh. Basket dhe Flamanet. Ndersa me rastin e kurdeve, atehere luajne rol edhe aspekte tjera, ngase ky i permenduri nuk mjafton. Nga kjo poashtu del, se Kosova nuk mund te "shpallet" nje rast me potencial emitues per shume vende tjera (sic bejne serbet e ruset), por duhet krahasuar me cdo rast ne vecanti.



arton bala Nuk ėshtė nė linjė   Pėrgjigju Me Kuotė
Pėrgjigju


Anėtarėt aktiv qė janė duke parė kėtė Temė: 1 (0 Anėtarėt dhe 1 Guests)
 
Funksionet e Temės
Shfaq Modėt

Rregullat E Postimit
You may not post new threads
You may not post replies
You may not post attachments
You may not edit your posts

BB code is ON
Figurinat Janė ON
Kodi [IMG] ėshtė ON
Kodi HTML ėshtė OFF



Hyrja | Chat | Diskutime | Muzik Shqip | Poezi | Lojra | Kontakt


1999 - 2014 Forumi Dardania

Te gjitha kohėt janė nė GMT +1. Ora tani ėshtė 13:21.
Powered by vBulletin Version 3.8.7
Copyright ©2000 - 2024, Jelsoft Enterprises Ltd.